Klima

Kort fortalt

• Globale utslipp fra avskoging og arealbruk har falt med om lag 32 prosent sammenlignet med gjennomsnittet på 2000-tallet.
• Nedgangen skyldes mindre permanent avskoging samt økt skogplanting og gjenvekst av skog.
• Mellom 2015 og 2024 oppveide skogvekst for to tredeler av utslippene fra avskoging.
• Brasil, Indonesia og Kina er blant de mest avgjørende enkeltlandene for den positive utviklingen.

Kort fortalt

• Norge mistet cirka 260 km² natur til utbygging mellom 2018 og 2024.
• Prosjektet «NaturAktsomhet» skal samle kunnskap om naturverdier i kartdatabaser for bank og finans.
• Nye EU-regler krever at banker vurderer natur- og bærekraftsrisiko ved utlån og kredittgivning.
• Naturrisiko kan bli vurdert på lik linje med andre heftelser på en eiendom før byggeprosjekter finansieres.

Kort fortalt

• Kinas femårsplan for 2026–2030 fastsetter ingen spesifikk tidsfrist for når kullforbruket skal nå toppen.
• Uro i globale energimarkeder gjør at myndighetene prioriterer kull som en rimelig og trygg energikilde.
• Fire nordlige provinser skal stå for over 80 prosent av den kinesiske kullproduksjonen innen 2030.
• Kullselskaper oppfordres til å investere i fornybar energi og kjemisk industri for å tilpasse seg omstillingen.

Kort fortalt

• NOAA-tall viser 69 prosent sjanse for rekordhøy havtemperatur i Stillehavet under vinterens El Niño.
• Høy måleverdi på havet betyr ikke automatisk at konsekvensene for været på land blir rekordstore.
• El Niño påvirker det globale klimaet og kan føre til tørke i noen områder og flomaktig nedbør i andre.
• Nettstedet Clima.us starter opp igjen den faglige klima- og ENSO-bloggen i ny regi.

Kort fortalt

• Carbon Brief anslår at svakere elbilmål vil koste britiske bilister opptil 3 milliarder pund årlig innen 2030.
• Den britiske regjeringen vurderer å kaste om på planene og senke elbilmålet for 2030 fra 80 til helt ned mot 50 prosent.
• Rene elbiler er over 1 000 pund billigere å eie og drifte per år enn bensinbiler, ifølge tall fra ECIU.
• Et svakere elbilmandat kan kreve 17 millioner ekstra fat importert olje og øke britiske utslipp med 2,5 prosent i 2030.

Kort fortalt

• Mer enn 120 forfattere fra FNs klimapanel jobber med nye standarder for føring av klimaregnskap.
• Rapporten skal hjelpe land med å rapportere tiltak innen karbonfangst, -bruk og CO₂-fjerning presist og transparent.
• Både industriell karbonfangst og biologiske opptak i jord, skog og kystøkosystemer omfattes.
• Det første utkastet sendes på ekspertgjennomgang senere i år, med endelig publisering i 2027.

Kort fortalt

• Lake Powell var kun 22 prosent full i juli 2026, det laveste nivået midtsommers siden 1980-tallet.
• Hele Colorado-elvesystemet har en samlet fyllingsgrad på 33 prosent.
• Årsaken er en 25 år lang megatørke kombinert med rekordlavt snødekke i Rocky Mountains i 2025–2026.
• Colorado-elven leverer drikkevann til over 35 millioner mennesker i det sørvestlige USA.

Kort fortalt

• Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren nådde et rekordnivå på 425,6 ppm i 2025, en økning på 53 prosent fra førindustriell tid.
• Globalt havnivå satte ny rekord for 14. år på rad og ligger nå 111,2 millimeter høyere enn da satellittmålingene startet i 1993.
• De siste elleve årene (2015–2025) har vært de varmeste som er registrert noensinne.
• Økt stormaktivitet og ekstremvær førte til store ødeleggelser, blant annet fra orkanen Melissa som ga skader for over 12 milliarder dollar.

Kort fortalt

• EU-kommisjonen godkjenner en dansk statsstøtteordning på 84 millioner euro til grønn industri.
• Ordningen gir direkte tilskudd til produksjon av nullutslippsteknologi og kritiske råvarer.
• Midlene kan tildeles frem til 31. desember 2026.

Kort fortalt

• Hetebølger i Frankrike skaper helseplager og forsterker sosiale forskjeller i befolkningen.
• Lavinntektsgrupper rammes hardest fordi de ofte bor i dårlig isolerte boliger uten tilgang til aircondition.
• Utearbeidende som bygningsarbeidere og bud opplever økt helserisiko og redusert produktivitet.
• Ekstremvarme fører årlig til rundt 5 000 dødsfall i Frankrike, ifølge tall fra Oxfam.

Kort fortalt

• EU-kommisjonen og konsortiet SpaceRISE har signert en avtale om storskala utrulling av satellittsatsingen IRIS².
• Nettverket utvides til 348 satellitter, og de første oppskytningene planlegges fra 2029.
• Norge deltar i prosjektet, som skal sikre samfunnskritisk kommunikasjon og beredskap under kriser.
• Satsingen finansieres over EUs framtidige budsjett samt direkte investeringer fra medlemsland og partnerland.

Kort fortalt

• Kina har lagt frem sin 15. femårsplan for klimahåndtering for perioden 2026–2030.
• Planen samler eksisterende klimamål, inkludert en reduksjon i karbonintensitet på 17 prosent.
• Det rettes økt oppmerksomhet mot kutt i andre drivhusgasser enn CO2, som metan og industri gasser.
• Kina ønsker å ta en mer fremtredende rolle i global klimastyring og internasjonale kvotemarkeder.

Kort fortalt

• EU-kommisjonen har godkjent en nederlandsk støtteordning på 780 millioner euro til fornybart hydrogen.
• Tildelingen skjer via anbudskonkurranse innen første kvartal 2027 og dekker inntil 80 prosent av investeringskostnadene pluss variabel premie.
• Satsingen skal gi 400 megawatt elektrolysekapasitet og spare 324 000 tonn CO2-utslipp årlig.
• Vedtaket er fattet under EUs statsstøtterammeverk for den renindustrielle avtalen (CISAF).

Kort fortalt

• Ekstremvarme øker strømforbruket til nedkjøling, samtidig som flere kraftkilder mister effektivitet.
• Atom- og gasskraftverk må ofte trappe ned produksjonen på grunn av varme kjølevannskilder og varm luft.
• Vindkraften faller ofte markant under hetbølger fordi varmt vær ofte fører til lite vind.
• Solkraft leverer høy produksjon midt på dagen i solfylte perioder og bidrar til å dekke økt kjølebehov.

Kort fortalt

• Karbonfangst og -lagring (CCS) fanger CO₂ fra fabrikker og kraftverk for permanent lagring i undergrunnen.
• FNs klimapanel og IEA mener teknologien er helt nødvendig for å avkarbonisere tungindustri som sementproduksjon.
• Kritikere peker på høye kostnader for skattebetalerne, tette bånd til oljebransjen og historisk treig utbygging.
• Kapasiteten i drift utgjør i dag bare en liten brøkdel av de globale utslippene fra fossil energi.

Kort fortalt

• Over 100 forskere fra 56 land møtes i India for å ferdigstille FNs spesialrapport om klimaendringer og byer.
• Rapporten kartlegger klimarisiko, tilpasningstiltak og utslippskutt i urbane områder.
• Kommunale tiltak for klimasikring kan få direkte betydning for lokalpolitikken og innbyggernes levekostnader.
• Den endelige rapporten skal etter planen publiseres i mars 2027.

Kort fortalt

• Studien er publisert i tidsskriftet Nature Climate Change og bygger på spørreundersøkelser med over 5 000 deltakere i Tyskland og USA gjennomført i perioden 2024–2025.
• Forskningen viser et tydelig gap mellom det folk sier de er villige til å gjøre, og den faktiske innsatsen de legger ned i virkelighetens verden.
• Å informere folk om at andre er villige til å bidra kan øke egen vilje til å gi støtte, men informasjon om hva andre faktisk har donert hadde ingen målbar effekt på deltakernes faktiske donasjoner.
• Forskerne bak studien anbefaler mer målrettede kommunikasjonsstrategier og politikk som prioriterer rettferdighet og tilrettelegging fremfor å kun forsøke å korrigere misoppfatninger.

Kort fortalt

• Påstander delt av høyreprofiler og klimaskeptikere om at 2026 er et eksepsjonelt rolig brannår i Europa, tilbakevises av Carbon Brief.
• Ifølge Carbon Brief skyldes feilen at datasettene som deles feilaktig inkluderer hele Russland og landbruksbranner, samt at de overser ødeleggende branner i EU.
• Data viser at arealet som har brent i EU i 2026 er det nest høyeste for tidspunktet noensinne, med spesielt alvorlige sesonger i Frankrike og Spania.
• Brannene har ført til at over en tredjedel av en million mennesker har blitt fordrevet i Sørvest-Europa.

Kort fortalt

• Rapporten er utarbeidet av FNs konvensjon om biologisk mangfold og skal ferdigstilles i forkant av det internasjonale naturtoppmøtet COP17 i Armenia i oktober.
• Fremgangen hemmes av manglende nasjonal gjennomføring, og landene henger spesielt etter med å fjerne eller reformere naturskadelige subsidier.
• Finansieringen for å tette gapet i naturmangfold er utilstrekkelig, og det anslås som usannsynlig at målet om å skaffe minst 20 milliarder dollar årlig innen 2025 er nådd.

Kort fortalt

• Kinas nye energiplan for perioden 2026–2030 setter som mål å øke fornybarandelen kraftig, blant annet ved å mer enn doble det opprinnelige 2030-målet for vind- og solkraft til 2800 gigawatt.
• For å sikre strømnettet og energisikkerheten introduserer planen spesifikke mål for pålitelig kapasitet fra vind og sol, slik at fornybar energi kan fungere som en stabil erstatning for kullkraft under spissbelastninger.
• Planen satser på å nesten tredoble ikke-elektrisk bruk av fornybar energi til oppvarming og industri innen 2030, inkludert et mål om å øke produksjonen av fornybart hydrogen til 2 millioner tonn.
• Det skal i tillegg bygges ut mer enn 300 gigawatt med lokalprodusert (distribuert) ny energi, som for eksempel solceller på tak, i løpet av femårsperioden.

Kort fortalt

• EU har godkjent Maltas klimaplan på 60,6 millioner euro for å hjelpe sårbare husholdninger med strømsparing.
• Midlene skal brukes på konkrete tiltak som isolering, varmepumper og solceller for å dempe de løpende levekostnadene.
• Tiltakene finansieres delvis av EUs sosiale klimafond, som får inntekter fra karbonprising på bygg og transport.
• Europakommisjonen innleder samtidig granskning av en utbetaling på 42,2 millioner euro fra den rumenske staten til private solenergiinvestorer.

Kort fortalt

• EU-kommisjonen undersøker om en erstatning på 42,2 millioner euro fra Romania til ti solkraftinvestorer bryter med reglene for statsstøtte.
• Investorene krevde erstatning etter at Romania i 2013 og 2014 endret støtteordningen for fornybar energi.
• EU-domstolen har tidligere slått fast at slike interne investortvister mellom EU-land er i strid med EU-retten.
• Saken kan få betydning for hvordan fellesskapets skattepenger brukes til å kompensere private selskaper ved politiske endringer.

Kort fortalt

• I 2025 produserte vind- og solkraft totalt 225 terawattimer (TWh) i Tyskland, mens produksjonen fra fossile kilder falt til 217 TWh.
• Tyskland har som mål at fornybare kilder skal dekke 80 prosent av strømforbruket innen 2030, med en fullstendig utfasing av kullkraft senest i 2038.
• Fornybarbransjen advarer om at regjeringens planlagte reformer av strømnettet kan bremse omstillingen, ettersom utbyggere risikerer å miste kompensasjon i områder med begrenset nettkapasitet.
• Utviklingen i Tyskland speiler en bredere europeisk trend, der vind- og solkraft også i EU som helhet gikk forbi fossil kraftproduksjon for første gang i 2025.

Kort fortalt

• Over 300 000 mennesker er evakuert på grunn av voldsomme skogbranner i Frankrike og Spania.
• EU bidrar med brannfly, helikoptre og mannskaper fra en rekke medlemsland gjennom sivilforsvarssamarbeidet.
• Italia får godkjent 300 millioner euro i skattefradrag for å hjelpe transportselskaper med høye drivstoffpriser.
• Spania får godkjent 74 millioner euro i direkte støtte til sjøtransport på grunn av de økte drivstoffkostnadene.

Kort fortalt

• Britiske medier og politikere har feilaktig hevdet at hetebølgene i Europa skyldes fallende forurensningsnivåer, og brukt dette til å hevde at klimatiltak bidrar til høyere temperaturer.
• Menneskeskapte partikler (aerosoler) har historisk sett dempet den globale oppvarmingen ved å reflektere sollys, men denne kjølende effekten har gradvis avtatt ettersom luftkvaliteten i Europa har blitt bedre siden 1980-tallet.
• En ny studie viser at mindre luftforurensning påvirker luftstrømmer og bidrar til hyppigere blokkerende værsystemer, men forskerne understreker at drivhusgasser fortsatt er den klart viktigste årsaken til oppvarmingen.
• Forskere avviser forsøk på å koble den renere luften til moderne «netto null»-politikk, ettersom arbeidet med å redusere luftforurensning startet flere tiår før disse klimamålene ble satt.

Kort fortalt

• El Niño-forholdene oppsto i april og utviklet seg uvanlig raskt til en sterk hendelse i juni, og 91 prosent av prognosemodellene tyder på at dette kan bli den kraftigste El Niño-hendelsen i moderne tid.
• Siden den globale temperatureffekten av El Niño har en tidsforsinkelse, anslås det at den største effekten vil slå ut i 2027, som nå har hele 92 prosent sjanse for å bli det varmeste året som er registrert.
• Første halvdel av 2026 har allerede ført til store klimatiske utslag, inkludert 39 dager med rekordlav utbredelse av havis i Arktis og en historisk hetebølge i Vest-Europa i juni.

Kort fortalt

• Europakommisjonen har startet dybdeundersøkelse av fusjonen mellom Saipem og Subsea7.
• Myndighetene frykter redusert konkurranse og økte priser på installasjon av rør og kabler på havbunnen (SURF).
• Tjenestene er kritiske for både olje- og gassutvinning og for fremtidige prosjekter innen karbonfangst og -lagring (CCS).
• Sammenslåingen kan indirekte påvirke energiprisene dersom utbyggingskostnadene for energiprosjekter stiger.

Kort fortalt

• Europakommisjonen har foreløpig godkjent en utbetaling på 1,47 milliarder euro til Sverige.
• Midlene skal blant annet finansiere lokale grønne prosjekter og utbygging av ladestasjoner for elbiler.
• Sverige skal forenkle reglene for miljøtillatelser og fremskynde utbyggingen av strømnettet.
• En del av reformen innebærer å fjerne redusert energiavgift på brensel i gitte sektorer.

Kort fortalt

• Under klimatoppmøtet COP26 i Glasgow ledet Storbritannia et internasjonalt initiativ for å stanse og reversere tap av skog innen 2030.
• Storbritannia lovet den gang å bidra med 200 millioner pund til beskyttelse av Kongo-bassenget og 350 millioner pund til tropiske skoger i Indonesia.
• Britiske myndigheter har i etterkant gjennomført betydelige kutt i sine bistandsmidler til skogvernprosjekter i regionen.
• Kongo-bassenget huser verdens nest største tropiske regnskog, som i dag er sterkt truet av blant annet industriell hogst, gruvedrift og landbruk.

Kort fortalt

• Storbritannias påtroppende statsminister Andy Burnham vil ifølge BBC legge til rette for raskere utvikling av eksisterende olje- og gassprosjekter i Nordsjøen.
• Planen innebærer ikke tildeling av helt nye letelisenser, og bryter dermed formelt sett ikke med Labours valgløfte.
• Dette kan bane vei for nye godkjenninger av de omstridte feltene Rosebank (der Equinor eier 50 prosent) og Jackdaw, etter at rettighetshaverne mistet godkjennelsene i et søksmål i januar 2025.
• Den endelige avgjørelsen om feltene vil bli tatt av Storbritannias nye energiminister, som utnevnes etter at Burnham overtar mandag 27. juli 2026.

Kort fortalt

• En studie for EU-kommisjonen anslår at EU, medlemslandene og privat sektor må investere rundt 70 milliarder euro årlig i klimatilpasning frem til 2050.
• Investeringsbehovet fordeler seg på infrastruktur (30 mrd. euro), økosystemer (21 mrd. euro) og matvaresikkerhet (12 mrd. euro).
• Det norske Klimatilpasningsutvalget anslår et årlig velferdstap for Norge på 0,2 til 0,5 prosent mot slutten av århundret.
• Norske departementer mangler en samlet oversikt over hva klimatilpasning vil koste, til tross for at Riksrevisjonen etterlyste dette i 2022.

Kort fortalt

• Antall hetebølger i Norge har økt betydelig de siste 30 årene, særlig i dalførene på Østlandet.
• En hetebølge i Norge defineres som minst fem dager på rad med temperaturer på 27 grader eller mer.
• Norske boliger er bygget for å holde på varmen, noe som gjør det vanskelig å holde ekstremvarme ute om sommeren.
• En felles studie fra FHI og MET viser økt dødelighet under norske hetebølger, med eldre som den mest utsatte gruppen.

Kort fortalt

• Husholdninger midt i inntektsfordelingen rammes hardt av høye drivstoffpriser fordi de kjører mye, men eier færre elbiler enn de med høy inntekt.
• Rundt fem prosent av husholdningene har lav inntekt og er svært sårbare fordi de har få muligheter til å kutte bilbruken eller kjøpe elbil.
• De med høye inntekter kjører mest i gjennomsnitt, men er mindre sårbare fordi mange har gått over til elbil.
• Forskere peker på at det er en vanskelig politisk avveining mellom å skjerme sårbare grupper og å beholde høye priser som klimatiltak.

Kort fortalt

• FNs klimapanel (IPCC) søker eksperter til å vurdere det første utkastet til rapporten fra Arbeidsgruppe I.
• Arbeidsgruppen undersøker det fysiske naturvitenskapelige grunnlaget for klimaendringene.
• Registreringsfristen er 25. september 2026, og selve vurderingsperioden varer fra 10. august til 2. oktober 2026.
• IPCC-rapportene legger det vitenskapelige grunnlaget for myndighetenes klimapolitikk, noe som indirekte kan påvirke avgifter og reguleringer for vanlige innbyggere.

Kort fortalt

• Europakommisjonen har godkjent Latvias sosiale klimaplan på 617 millioner euro frem til 2032.
• Sårbare husholdninger kan få inntil 20 000 euro i direkte støtte til energioppussing av boligen sin.
• Det gis opptil 15 000 euro i støtte til kjøp av elbil for personer som rammes hardt av høye transportkostnader.
• Tiltakene skal hjelpe totalt 17 000 husholdninger og 453 000 transportbrukere med å takle økte levekostnader.

Kort fortalt

• EU-kommisjonen har sendt formelle varsler til flere kjemikalieprodusenter for mistanke om prissamarbeid i Frankrike, Tyskland og Spania.
• Det mistenkte samarbeidet skal ha skjedd i 2021 og 2022, angivelig som en reaksjon på økte råvarepriser etter pandemien og krigen i Ukraina.
• Kjemikaliene det gjelder brukes til å produsere sement, betong og mørtel, noe som direkte påvirker kostnadene for byggeprosjekter.
• Dersom selskapene finnes skyldige i brudd på EUs konkurranseregler, risikerer de bøter på opptil 10 prosent av sin globale årsomsetning.

Kort fortalt

• Tipsordningen «Fiks fjorden» ble startet i mars 2026 for å la publikum melde fra om forhold som skader fjorden.
• De fleste tipsene som kom inn fram til 30. juni handlet om forsøpling og forurensning (60 prosent), etterfulgt av ulovlig fiske (21 prosent).
• Naturvernforbundet har fulgt opp tipsene overfor myndighetene, noe som hittil har ført til opprydding og løsning i 58 saker.
• Ordningen dekker hele Oslofjordens nedbørsfelt, som omfatter totalt 118 kommuner fra svenskegrensen til Agder og Røros.

Kort fortalt

• Naturvernforbundet og de andre organisasjonene leverte anmeldelsen 29. juni 2026, etter at Høyesterett 17. juni slo fast at gruvedumpingtillatelsen er ulovlig.
• Miljøorganisasjonene og juridisk ekspertise mener at fortsatt deponering uten gyldig tillatelse er et straffbart brudd på forurensningsloven som kan straffes med bøter.
• Det advares mot alvorlige miljøkonsekvenser for det biologiske mangfoldet i fjorden, inkludert spredning av finkornet gruvemasse til viktige gyteområder for sårbare arter.

Kort fortalt

• Frankrike har opplevd uvanlig tidlige, lange og intense hetebølger med ny nasjonal varmerekord på 29,9 °C i gjennomsnitt den 23. juni.
• Ekstremvarmen fører til rundt 5 000 dødsfall årlig og skaper farlige situasjoner i uavkjølte klasserom og på utendørs arbeidsplasser.
• Sosiale forskjeller forsterkes fordi lavinntektsgrupper ofte bor i dårlig isolerte boliger uten mulighet til nedkjøling.
• Foreldre i enkelte områder har startet egne innsamlingsaksjoner for å finansiere klimaanlegg i skolen.

Kort fortalt

• En ny rapport fra Cicero viser at hyppige flyreiser ikke gir nordmenn økt livskvalitet.
• Folk i usentrale strøk flyr mest, men dette skyldes mangel på lokale alternativer fremfor lyst.
• Det er stor motstand mot flate avgifter og flyforbud, men mindre motstand mot progressive avgifter for de som flyr aller mest.
• Befolkningen på tvers av inntektsgrupper støtter store investeringer i bedre togtilbud og nattog.

Kort fortalt

• Skogene rundt Follsjå huser over 160 rødlistede arter, og lignende naturskog av furu i lavlandet finnes knapt andre steder i Europa.
• Sammenligning av kartlegginger fra 2009 og 2025 viser at 80 prosent av områdene som var satt av som livsmiljøer for arter, er fjernet fra skognæringens kart.
• En stikkprøve våren 2026 avdekket store uregistrerte naturverdier, til tross for at skogeiere i Notodden har mottatt 4,5 millioner kroner i statlig tilskudd til kartleggingen.
• Naturvernforbundet krever at Statsforvalteren gransker saken, stanser tilskuddsutbetalinger, og varsler at all eventuell hogst i områder med rødlistearter vil bli anmeldt.

Kort fortalt

• Riksrevisjonen betegner myndighetenes arbeid med å kartlegge naturverdier som «ikke tilfredsstillende».
• Mangelfull kartlegging øker risikoen for at sårbar natur og viktige klimaområder bygges ned permanent.
• Kommunene mangler kompetanse til å bruke eksisterende naturdata og har lite kunnskap om klimaeffekter ved arealbruksendringer.
• Det økologiske grunnkartet, som Stortinget vedtok i 2016, er fremdeles ikke fullt ut etablert.