Carbon Brief · 16. okt. 2026
58 prosent av verdens land har nå levert oppdaterte nasjonale handlingsplaner for å stanse tapet av biologisk mangfold, viser en ny analyse fra Carbon Brief. Det er en markant økning fra i fjor.
Kort fortalt
- En analyse fra Carbon Brief viser at 113 av 196 land (58 prosent) har levert oppdaterte naturplaner.
- Dette er en kraftig økning fra 15 prosent ved den opprinnelige fristen i 2024.
- Neste ukes FN-toppmøte (COP17) i Armenia markerer halvveispunktet for globale 2030-naturmål.
- Sentrale land som USA, Russland, Peru og Sør-Afrika har ennå ikke levert sine planer.
Les saken på Tingvarden →Carbon Brief · 15. okt. 2026
Rike land leverer betydelig mindre penger til naturbevaring enn det som er avtalt i FNs globale naturavtale. Det viser en ny gjennomgang gjengitt av nettstedet Carbon Brief i forkant av toppmøtet COP17.
Kort fortalt
- Industriland ligger langt unna FNs mål om å gi minst 20 milliarder dollar årlig i offentlig naturstøtte til utviklingsland innen 2025.
- En ny FN-rapport viser at rike land kun ga 17,7 milliarder dollar samlet over fire år fra 2020 til 2023.
- Nyopprettede ordninger som Global Biodiversity Framework Fund og Cali-fondet sliter med svært lave bidrag fra stater og næringsliv.
- Finansieringsmangelen blir et sentralt konflikttema under naturtoppmøtet COP17 i Armenia.
Les saken på Tingvarden →Cicero · 14. okt. 2026
Årets El Niño ligger an til å slå alle tidligere rekorder. Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) krever ekstraordinær beredskap mot økt risiko for tørke, flom og ekstremvarme globalt.
Kort fortalt
- Årets El Niño ligger an til å slå alle tidligere målerekorder, ifølge 13 av 14 klimamodeller.
- Havtemperaturen i måleområdet ble registrert til 3,28 grader over normalen i oktober.
- Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) etterlyser ekstraordinær beredskap mot flom, tørke og hete.
- Forskning på koraller tyder på at El Niño-hendelser er blitt 36 prosent sterkere de siste 40 årene.
Les saken på Tingvarden →Climate.us · 14. okt. 2026
Satellittdata fra de siste fem tiårene viser at snøen om våren smelter betydelig tidligere enn før. Utviklingen påvirker tilgangen på vann til jordbruk og byer, og øker risikoen for skogbrann.
Kort fortalt
- Satellittmålinger fra fem tiår viser at vårsnøen på den nordlige halvkule smelter stadig tidligere.
- Størst er nedgangen i juni, der snødekket har sunket med 14,51 prosent per tiår siden 1967.
- Tidligere snøsmelting skaper utfordringer for vannforsyningen til både byer og jordbruk.
- Tørrere bakkeforhold tidlig på våren forlenger skogbrannsesongen og øker brannfaren.
Les saken på Tingvarden →Climate.us · 13. okt. 2026
Havisen rundt Antarktis nådde sin årlige vintertopp i september 2026. Utbredelsen er den tredje laveste som er registrert siden satellittmålingene startet i 1978.
Kort fortalt
- Havisen i Antarktis nådde sitt vintermaksimum 14. september 2026 på 17,59 millioner kvadratkilometer.
- Dette er den tredje laveste vinterutbredelsen som er målt siden satellittmålingene startet i 1978.
- De fire siste årene har alle hatt de laveste vintertoppene som noensinne er registrert.
- Rask smelting utover høsten førte til at isutbredelsen i oktober nådde et nytt bunnivå for årstiden.
Les saken på Tingvarden →Klimasaker fra Europakommisjonen · 12. okt. 2026
EU-kommisjonen melder om bred oppslutning om å revidere EUs kvotesystem. Målet er å forene klimamål, industriell konkurranseevne og ren elektrifisering før det kommende klimatoppmøtet.
Kort fortalt
- Bred støtte til revisjonen av EUs klimakvotesystem (ETS).
- Målet er å gjøre ETS til en investeringsmotor som styrker både klima og konkurranseevne.
- Forberedelsene til COP31 rettes særskilt mot ren elektrifisering og praktisk gjennomføring.
- Kommisjonen krever at klimafinansiering treffer riktig og bygger på vitenskap.
Les saken på Tingvarden →Carbon Brief · 12. okt. 2026
Diplomater fra 196 land samles i Jerevan for å ta fatt på forhandlingene under FNs naturtoppmøte. Halvveis mot 2030-fristen henger medlemslandene etter på nesten alle punkter.
Kort fortalt
- Diplomater fra 196 land møtes til FNs naturtoppmøte (COP17) i Jerevan i Armenia.
- Møtet markerer halvveispunktet fram mot fristen for FNs globale naturmål i 2030.
- Ifølge CBD ligger landene etter på 22 av de 23 vedtatte naturmålene.
- Finansiering er det største stridstemaet mellom utviklingsland og rikere vestlige land.
Les saken på Tingvarden →IPCC FNs klimapanel · 12. okt. 2026
Under åpningen av FNs klimapanels 65. plenumsmøte oppfordret leder Jim Skea medlemslandene til å øke sine økonomiske bidrag. Klimapanelets fond har så langt bare mottatt en tredel av det vedtatte budsjettet.
Kort fortalt
- FNs klimapanel (IPCC) har åpnet sitt 65. plenumsmøte i Addis Abeba.
- Frivillige bidrag utgjør foreløpig bare én tredel av det vedtatte 2026-budsjettet.
- Rundt 1 000 forskere jobber frivillig for panelet og avventer avklarte tidslinjer.
- Tre nye rapporter om henholdsvis byer, kortlevde klimadrivere og karbonfangst ferdigstilles det neste året.
Les saken på Tingvarden →Cicero · 9. okt. 2026
Forsker Ida Andrea Braathen Sognnæs ved CICERO er tatt opp som medlem i Akademiet for yngre forskere for en fireårsperiode.
Kort fortalt
- Ida Andrea Braathen Sognnæs fra CICERO er tatt opp som nytt medlem i Akademiet for yngre forskere.
- Medlemskapet gjelder for en periode på fire år.
- Akademiet jobber for fri forskning, tverrfaglighet og kunnskapsbasert samfunnsutvikling.
Les saken på Tingvarden →Klimasaker fra Europakommisjonen · 8. okt. 2026
Den europeiske revisjonsretten har godkjent EUs årsregnskap for 19. år på rad. Samtidig anslås det en feilprosent på 3,8 prosent i utbetalingene over EU-budsjettet for 2025.
Kort fortalt
- Den europeiske revisjonsretten godkjenner EUs årsregnskap for 19. år på rad, og bekrefter at inntektsinnkrevingen var uten vesentlige feil.
- Feilraten på utgiftene anslås til 3,8 prosent, noe EU-kommisjonen presiserer i hovedsak skyldes regelavvik og ikke misligheter.
- EU og medlemslandene gjennomførte korrigerende tiltak og stanset utbetalinger for 9 milliarder euro for å beskytte budsjettet.
- En tredjedel av EU-budsjettet i 2025 gikk til tiltak innen klima, bolig, vannforvaltning og fornybar energi.
Les saken på Tingvarden →Climate.us · 7. okt. 2026
Nye prognoser viser at årets El Niño-fenomen ligger an til å bli et av de kraftigste som noen gang er registrert. Fenomenet bringer med seg økt risiko for tidevannsflom og skader på kystinfrastruktur.
Kort fortalt
- NOAA anslår 100 % sannsynlighet for at El Niño blir «svært sterk» utover høsten.
- Det er 83 % sjanse for at hendelsen blir den kraftigste som er målt siden 1950.
- Fenomenet fører til økt hyppighet av tidevannsflom i kystnære områder.
- Oversvømmelsene gir økte utgifter til vedlikehold av vei, avløp og infrastruktur.
Les saken på Tingvarden →Cicero · 7. okt. 2026
Regjeringen foreslår å halvere overføringene til Enova og satse mer på internasjonale klimakvoter fremfor nasjonale kutt, viser en gjennomgang fra CICERO.
Kort fortalt
- CICERO mener statsbudsjettet markerer et skifte fra nasjonale utslippskutt til økt kjøp av internasjonale klimakvoter.
- Bevilgningen til Enova foreslås kuttet med 3,8 milliarder kroner, en halvering fra tidligere nivå.
- Bruk av eksisterende midler i Klima- og energifondet gjør at Enovas tildelinger ikke nødvendigvis faller umiddelbart.
- Den samlede potten til kommunal klimatilpasning og natur- og tiltaksarbeid reduseres.
Les saken på Tingvarden →IPCC FNs klimapanel · 7. okt. 2026
Eksperter over hele verden inviteres nå til å granske det første utkastet til FNs klimapanels neste store rapport om klimakonsekvenser, sårbarhet og tilpasningstiltak.
Kort fortalt
- FNs klimapanel (IPCC) inviterer eksperter til å gjennomgå første utkast av rapporten om klimakonsekvenser og tilpasning.
- Rapporten inngår i klimapaneltets syvende hovedrapport (AR7) og vurderer sårbarhet i samfunn og natur.
- Fristen for å registrere seg som faglige evaluatorer er 20. november 2026.
- Selve faggranskningen foregår mellom 9. oktober og 4. desember 2026.
Les saken på Tingvarden →Climate.us · 1. okt. 2026
Nær 80 prosent av det amerikanske fastlandet opplever nå tørke eller unormale tørrforhold. Værprognoser for oktober viser at situasjonen kan forverres i flere viktige landbruksområder.
Kort fortalt
- Nær 80 prosent av det amerikanske fastlandet var rammet av tørke eller unormal tørke i slutten av september 2026.
- Store deler av produksjonsarealene for fôr, melkekuer, bomull og ris er berørt, noe som kan påvirke tilgang og priser.
- NOAA spår en oktober med temperaturer over normalen for nesten hele det vestlige og nordlige USA.
- Nedbør knyttet til El Niño forventes å dempe tørken i deler av de sørlige og sørøstlige delstatene.
Les saken på Tingvarden →Carbon Brief · 30. sep. 2026
Rekordhøy produksjon av fornybar energi har spart Storbritannia for gassimport til en verdi av 5,9 milliarder pund under den pågående gasskrisen. Det bidrar også til å skjerme strømkundene mot de verste prishoppene.
Kort fortalt
- Vind og sol har stått for rekordhøye 41 prosent av Storbritannias strømproduksjon så langt i år.
- Den økte fornybarproduksjonen har spart landet for gassimport verdt 5,9 milliarder pund, tilsvarende over 100 LNG-tankskip.
- Gassregningene for britiske husholdninger øker med 33 prosent på grunn av høye engrospriser på gass.
- Strømregningene stiger kun med 4 prosent, fordi fornybar energi bidrar til å dempe effekten av gassprissjokket.
Les saken på Tingvarden →Klimasaker fra Europakommisjonen · 30. sep. 2026
Havet endrer seg i et urovekkende tempo, noe som får direkte konsekvenser for matsikkerhet, kystinfrastruktur og levekår. Det viser den nyeste tilstandsrapporten for havet fra EUs romprogram.
Kort fortalt
- Havnivået har steget med i gjennomsnitt 4,2 millimeter per år siden 2012.
- Havisen i Arktis minker med nesten 500 000 kvadratkilometer per tiår.
- Rundt 60 prosent av den arktiske kystinfrastrukturen er nå sårbar for erosjon.
- Middelhavet og Svartehavet opplevde marine hetebølger på over 4,6 grader over normalen i 2024.
Les saken på Tingvarden →Klimasaker fra Europakommisjonen · 29. sep. 2026
EU-kommisjonen gjennomfører en større gjennomgang av sine naturdirektiver for å redusere byråkratiet for distriktene. Samtidig foreslås det å sette av 35 prosent av EUs neste langtidsbudsjett til klima og miljø etter en sommer med milliardtap.
Kort fortalt
- EU-kommisjonen gjennomfører en «stresstest» av EUs naturdirektiver for å redusere byråkrati for land- og skogeiere.
- Det foreslås at 35 prosent av det neste EU-budsjettet skal gå til klima- og miljø tiltak.
- Ekstremvær i sommer anslås å ha kostet EU-økonomien over 180 milliarder euro.
- Vernestatus for arter skal kunne tilpasses raskere dersom bestandene endrer seg.
Les saken på Tingvarden →Klimasaker fra Europakommisjonen · 28. sep. 2026
Ekstremvarme og tørke truer matproduksjon og energiforsyning i og rundt Europa. EU setter nå mål om minst 10 prosent mer effektiv vannbruk innen 2030.
Kort fortalt
- Middelhavsregionen varmes opp 20 prosent raskere enn det globale gjennomsnittet.
- Vannmangel og tørke truer europeisk matproduksjon, energiforsyning og levekostnader.
- EU setter mål om å øke vanneffektiviteten med minst 10 prosent innen 2030.
- EUs vannstrategi skal sikre bedre infrastruktur og tilgang på rent og rimelig vann for alle.
Les saken på Tingvarden →IPCC FNs klimapanel · 28. sep. 2026
Nærmere 200 eksperter fra 79 land er samlet i Thailand for å utarbeide FNs klimapanels neste hovedrapport om utslippsreduksjoner. Arbeidet vil gi føringer for politiske tiltak innen sektorer som energi, transport, bolig og landbruk.
Kort fortalt
- Nærmere 200 eksperter fra 79 land møtes i Thailand for å utarbeide FNs klimapanels rapport om utslippskutt.
- Rapporten vurderer tiltak innen viktige samfunnssektorer som energi, transport, bolig og landbruk.
- Funnene vil gi faglige råd til myndigheter om virkemidler, reguleringer og omstillingspolitikk.
- Et første utkast skal nå ferdigstilles og sendes ut til internasjonal ekspertvurdering.
Les saken på Tingvarden →Carbon Brief · 28. sep. 2026
Siden Luiz Inácio Lula da Silva overtok som president i Brasil i 2022, er et område med regnskog på størrelse med Wales eller staten New Jersey reddet fra ødeleggelse. Det viser en ny analyse fra nettstedet Carbon Brief.
Kort fortalt
- En analyse fra Carbon Brief viser at minst 20 000 km² regnskog er bevart under president Lula da Silva sammenlignet med et scenario uten håndheving av skoglover.
- Den årlige avskogingen i den brasilianske Amazonas er mer enn halvert siden 2022, og kan i 2026 nå sitt laveste nivå siden 1988.
- Sønnen til tidligere president Bolsonaro, Flávio Bolsonaro, stiller mot Lula i det kommende valgsoppgjøret som eksperter kaller avgjørende for regnskogens framtid.
- Bortfallet av den frivillige avtalen om kjøp av soya fra avskogede områder truer med å øke avskogingen i årene framover.
Les saken på Tingvarden →Carbon Brief · 25. sep. 2026
Nye satellittdata viser at sjøisen i Antarktis har hatt sitt tredje laveste vintermaksimum siden målingene startet for 48 år siden. Samtidig ble sommerminimumet i Arktis registrert som det tiende laveste på måleserien.
Kort fortalt
- Sjøisen i Antarktis nådde sitt tredje laveste vintermaksimum på 48 år med 17,59 millioner kvadratkilometer.
- I Arktis ble årets sommerminimum registrert som det delt tiende laveste noensinne.
- De siste 20 årene omfatter de 20 laveste isutbredelsene som er registrert i Arktis.
- Forskere understreker at det trengs mer data for å avgjøre om nedgangen i Antarktis er et permanent skifte.
Les saken på Tingvarden →Klimasaker fra Europakommisjonen · 24. sep. 2026
EU-kommisjonen løfter frem sitt initiativ for global helseresiliens. Målet er å styrke helsesystemer og bygge opp lokal vaksineproduksjon før neste pandemi rammer.
Kort fortalt
- EU samler sine helseinvesteringer i initiativet «Global Health Resilience».
- Over 6 milliarder euro er mobilisert til helsetiltak i 115 land i perioden 2021–2025.
- Mer enn 2 milliarder euro går til lokal vaksine- og medisinproduksjon i fem afrikanske land.
- Målet er å bygge motstandsdyktige helsesystemer før neste globale helsekrise rammer.
Les saken på Tingvarden →Climate.us · 24. sep. 2026
Årets orkansesong viser enorme forskjeller mellom havområdene. Mens Stillehavet rammes av uvanlig mange stormer, har Atlanterhavet vært uvanlig rolig som følge av værfenomenet El Niño.
Kort fortalt
- Atlanterhavet har hatt uvanlig lav orkanaktivitet med kun 7 prosent av normal syklonenergi per september.
- Stillehavet opplever en svært aktiv sesong med 17 navngitte stormer og 175 prosent av normal energiproduksjon.
- Forskjellen skyldes værfenomenet El Niño, som øker vindskjæret over Atlanterhavet og hemmer stormutvikling der.
- Forskere advarer om at klimaendringer gjør at orkaner generelt bringer mer regn og kraftigere stormflo.
Les saken på Tingvarden →Carbon Brief · 22. sep. 2026
Nepal har søkt om 20 millioner dollar fra FNs fond for tap og skade etter katastrofeflommen i august. Beløpet utgjør likevel bare 0,7 prosent av de faktiske skadekostnadene, ifølge en analyse fra Carbon Brief.
Kort fortalt
- Nepal ber om 20 millioner dollar fra FNs fond for tap og skade etter at flom førte til ødeleggelser for 2,7 milliarder dollar.
- Søknaden utgjør maksimalgrensen for et enkeltprosjekt, men dekker kun 0,7 prosent av de akutte skadene.
- Utviklingsland har søkt FNs fond om totalt 2,8 milliarder dollar, mens det kun er gitt tilsagn om 822 millioner dollar fra donorland.
- Ingen utbetalinger er ennå gjort fra FNs klimafond siden opprettelsen i 2023.
Les saken på Tingvarden →Klimasaker fra Europakommisjonen · 22. sep. 2026
EU-kommisjonen skal mobilisere inntil 20 milliarder euro til grønne investeringer i utviklingsland. Målet er å sikre privat kapital til bærekraftige prosjekter i land som sliter med høye renter.
Kort fortalt
- EU-kommisjonen trapper opp initiativet Global Green Bond Initiative (GGBI).
- Målet er å mobilisere opptil 20 milliarder euro i privat kapital til grønne prosjekter.
- EU vil i enkelte tilfeller subsidiere rentene for land med spesielt høye lånekostnader.
- Initiativet har allerede bistått 15 land med finansiering av blant annet vann- og kollektivtransport.
Les saken på Tingvarden →Klimasaker fra Europakommisjonen · 18. sep. 2026
Ekstremvarme og tørke anslås å koste EU-økonomien rundt 180 milliarder euro bare i år. EU-kommisjonen fremhever nå sirkulærøkonomi, vannsikkerhet og naturbevaring som helt avgjørende for å trygge matforsyning, strømpriser og arbeidsplasser i Europa.
Kort fortalt
- Ekstremvarme anslås å koste EU-landene rundt 180 milliarder euro i år.
- Tørke truer landbruket og kan redusere matproduksjonen i deler av EU med opptil 15 prosent.
- EU vil mobilisere over 55 milliarder euro til tiltak for å sikre vanninfrastruktur og vannforsyning.
- En ny lov om sirkulærøkonomi skal kutte råvarekostnader og trygge europeisk industri.
Les saken på Tingvarden →Klimasaker fra Europakommisjonen · 18. sep. 2026
Det første fullt operative anlegget for karbonlagring til sjøs i EU har startet driften i Esbjerg. EU-kommisjonen mener satsingen kan sikre industrien og skape opptil 170 000 grønne arbeidsplasser.
Kort fortalt
- EUs første operative anlegg for CO2-lagring til sjøs (Greensand-prosjektet) er åpnet i Esbjerg i Danmark.
- EU har som mål å lagre minst 50 millioner tonn CO2 årlig innen 2030.
- Kommisjonen anslår at karbonfangstsektoren kan skape opptil 170 000 grønne arbeidsplasser og verdier for 100 milliarder euro.
- Et nytt EU-regelverk for transport og lagring av CO2 er lagt opp til å bli lagt frem innen utgangen av året.
Les saken på Tingvarden →Klimasaker fra Europakommisjonen · 17. sep. 2026
EU-kommisjonen vil gi nesten fem milliarder kroner fra sitt solidaritetsfond for å hjelpe Portugal, Spania, Italia og Malta etter omfattende stormer og flom i starten av 2026.
Kort fortalt
- EU-kommisjonen foreslår 489 millioner euro i støtte til Portugal, Spania, Italia og Malta.
- Midlene skal reparere ødelagt infrastruktur som veier, strøm- og vannnett etter uvær i januar og februar 2026.
- Pengene dekker også opprydding, nødboliger og sikring av samfunnskritiske tjenester for berørte innbyggere.
- Forslaget krever endelig godkjenning fra Europaparlamentet og Rådet før utbetaling.
Les saken på Tingvarden →Carbon Brief · 17. sep. 2026
For første gang på over 50 år har ikke kullkraftproduksjonen i India økt over en toårsperiode. Ekstra ren energi dekker hele veksten i strømforbruket, men nye kullinvesteringer truer med å gi økte utgifter for forbrukerne.
Kort fortalt
- CO2-utslippene fra Indias kraftsektor var uendret fra første halvår 2024 til første halvår 2026.
- Fornybar energi dekket hele veksten i strømforbruket, tilsvarende det årlige forbruket i Sveits.
- Utbygging av ubenyttet kullkraftkapasitet har ført til økte kostnader for strømkundene.
- Samlede utslipp økte likevel med 3,7 prosent på grunn av sterk vekst i stål- og sementindustrien.
Les saken på Tingvarden →Carbon Brief · 16. sep. 2026
Høye olje- og gasspriser som følge av krigen mellom USA og Iran forventes å føre til et fall på rundt 0,5 prosent i globale CO2-utslipp fra fossil energi i 2026.
Kort fortalt
- Globale CO2-utslipp fra fossil energi er ventet å falle med rundt 0,5 prosent i 2026 som følge av Hormuz-krisen.
- Høye energipriser øker levekostnadene for vanlige forbrukere, men demper samtidig etterspørselen etter olje og gass.
- Global etterspørsel etter olje faller med anslagsvis 2,4 prosent, mens gassetterspørselen går ned med 0,6 prosent.
- Kullforbruket øker med 1,2 prosent, men dette er ikke nok til å oppveie utslippskuttene fra olje og gass.
Les saken på Tingvarden →Klimasaker fra Europakommisjonen · 15. sep. 2026
Hetebølger, tørke og skogbranner rammer europeisk matproduksjon og økonomi hardt. EU-kommisjonen advarer om at kostnadene til krisehåndtering vil skyte i været dersom det ikke investeres mer i forebygging.
Kort fortalt
- Klimarelaterte tap i EU-landbruket anslås til rundt 28,3 milliarder euro årlig.
- Nærmere 700 000 hektar har brent i Europa hittil i år, og 16 EU-land ligger over sitt normale gjennomsnitt.
- EUs beredskapsordninger har koordinert 40 luftfartøyer, 18 bakkelag og over 700 brannmannskaper på tvers av landegrensene.
- EU-kommisjonen advarer om at utgiftene til krisehåndtering vil øke kraftig dersom det ikke investeres mer i forebygging.
Les saken på Tingvarden →Klimasaker fra Europakommisjonen · 15. sep. 2026
Europakommisjonen har lagt frem et faktaark om initiativet «Skills Portability Initiative», som omhandler overførbarhet av kvalifikasjoner og kompetanse.
Kort fortalt
- Europakommisjonen har lagt frem faktaark for initiativet «Skills Portability Initiative».
- Dokumentet ble lagt frem 15. september 2026 i Strasbourg.
- Initiativet omhandler godkjenning og overførbarhet av kompetanse i arbeidsmarkedet.
Les saken på Tingvarden →Carbon Brief · 11. sep. 2026
Skog- og gressbrannene som herjer i Indonesia styrer mot å produsere like store klimagassutslipp som under rekordåret 2015, viser tall rapportert av nettavisen Carbon Brief. Værfenomenet El Niño får en stor del av skylden.
Kort fortalt
- Brannene i Indonesia i 2026 har så langt generert 76 millioner tonn karbon og ligger an til å nå utslippsnivåene fra 2015.
- Værfenomenet El Niño skaper tørke og varme som forsterker brannenes spredning.
- Menneskelig drenering av torvmyrer gjør at brannene ulmer under bakken og blir svært vanskelige å slukke.
- Østlige regioner som Papua opplever uvanlig høyt brannomfang i år.
Les saken på Tingvarden →Klimasaker fra Europakommisjonen · 10. sep. 2026
EU-kommisjonen foreslår å stramme inn regler i EUs kvotesystem. Målet er å hindre at selskaper tar klimapenger ut av Europa, og sikre at kvoteinntekter går til industriell omstilling heller enn å dekke statsgjeld.
Kort fortalt
- EU-kommisjonen strammer inn kvotesystemet (ETS) for å styrke Europas industri og energiuavhengighet.
- Selskaper må investere støtte fra kvotesystemet i Europa, i stedet for å flytte kapital til land som Kina.
- EU-land må bruke kvoteinntekter på grønn industriomstilling fremfor å dekke generelle budsjettbehov og statsgjeld.
- Kvotesystemet utvides til å gjelde alle privatfly, avfallshåndtering og negative utslipp.
Les saken på Tingvarden →Climate.us · 10. sep. 2026
Det amerikanske hav- og atmosfæreinstituttet NOAA slår fast at det er 100 prosent sjanse for at værfenomenet El Niño fortsetter ut februar. Sannsynligheten for at det blir den kraftigste episoden som er registrert, anslås til 75 prosent.
Kort fortalt
- NOAA oppgir 100 prosent sjanse for at El Niño varer gjennom vintersesongen desember–februar.
- Det er 75 prosent sannsynlighet for at dette blir den kraftigste El Niño-hendelsen som noen gang er målt.
- En sterk kobling mellom økte sjøtemperaturer og atmosfæren i Stillehavet driver utviklingen.
- Værfenomenet fører allerede til tørke i Indonesia og endrede orkanmønstre i Atlanterhavet og Stillehavet.
Les saken på Tingvarden →Cicero · 8. sep. 2026
Over tusen mennesker er bekreftet omkommet og flere tusen er savnet etter en omfattende flom nord i Nepal. Forskere fra CICERO peker på at klimaendringer, tinende permafrost og ekstremvær har forsterket katastrofen.
Kort fortalt
- Over 1 000 mennesker er bekreftet omkommet og flere tusen er savnet etter en flomkatastrofe i Nepal.
- Et fjellras utløste et demningsbrudd i en midlertidig innsjø skapt av ekstrem snøsmelting.
- Forskningsinstituttet CICERO opplyser at Himalaya oppvarmes dobbelt så raskt som globalt gjennomsnitt.
- Svekket permafrost og endrede monsunmønstre øker farene for ras og truer vanntilførselen til matproduksjon.
Les saken på Tingvarden →Carbon Brief · 4. sep. 2026
Sommerens tørke og hetebølger har ført til et markant fall i europeisk korn- og avlingsproduksjon. Svekkede avlinger og økte produksjonskostnader presser nå globale matvarepriser oppover.
Kort fortalt
- FNs organisasjon FAO opplyser at de globale matvareprisene har nådd sitt høyeste nivå siden starten av 2023.
- Kornproduksjonen i EU er anslått å falle med 9 prosent i 2026 sammenlignet med 2025.
- Hetebølgen i juni førte alene til et tapt salg i kornsektoren på over 2 milliarder euro.
- Frankrike opplever sin laveste maisproduksjon på over 40 år etter et fall på 35 prosent.
Les saken på Tingvarden →Cicero · 4. sep. 2026
Norske oljeselskaper og myndigheter vil trappe opp letingen for å hindre et fall i produksjonen etter 2030. CICERO-forskere mener argumentasjonen om at norsk oljeutvinning er i tråd med Parisavtalen bygger på feilaktige og utdaterte forutsetninger.
Kort fortalt
- Equinor, Aker BP og Vår Energi planlegger et omfattende letesamarbeid på norsk sokkel fra 2028.
- Sokkeldirektoratet advarer om at produksjonen vil falle bratt etter 2030 uten nye funn.
- Regjeringen mener videre leting er forenlig med norske klimamål og fornybar omstilling.
- CICERO-forskere mener argumentene bygger på utdaterte modeller som bryter med Parisavtalens prinsipp om at rike land må kutte raskest.
Les saken på Tingvarden →Carbon Brief · 3. sep. 2026
Kinas utslipp av karbondioksid falt med 1 prosent i andre kvartal 2026. Det viser en analyse fra Carbon Brief, skrevet av tankesmia Centre for Research on Energy and Clean Air (CREA). Nedgangen skyldes et markant fall i landets oljeforbruk i kjølvannet av krisen i Hormuzstredet.
Kort fortalt
- Kinas CO2-utslipp falt med 1 prosent i andre kvartal 2026.
- Oljeforbruket sank med 9 prosent totalt og 16 prosent innen transport som følge av krisen i Hormuzstredet.
- Dette er første gang reduksjon i olje, og ikke kull, har drevet et samlet utslippsfall i Kina.
- Rask overgang til elbiler erstattet mer olje enn Storbritannias samlede forbruk over et halvt år.
Les saken på Tingvarden →Carbon Brief · 1. sep. 2026
Selv om verdens land skulle nå målene om netto nullutslipp av CO2, vil den globale oppvarmingen overstige 1,85 grader dersom metanutslippene ikke reduseres. Det viser en ny studie omtalt av Carbon Brief.
Kort fortalt
- Netto nullutslipp av CO2 er ikke tilstrekkelig alene for å holde den globale oppvarmingen godt under 2 grader.
- For å begrense oppvarmingen til 1,7 grader må metanutslippene kuttes med opptil 69 prosent innen 2050.
- Med dagens vedtatte politikk ligger de globale metanutslippene an til å øke med rundt 20 prosent frem mot 2050.
- Enkelte metankutt i energisektoren kan gjennomføres uten nettokostnader, mens andre tiltak vil kreve omstilling i landbruk og avfallssektor.
Les saken på Tingvarden →Carbon Brief · 1. sep. 2026
En ny generasjon klimascenarier viser et smalere spenn for fremtidig global oppvarming. Ekstremscenariene med de høyeste temperaturene faller bort, samtidig som forskerne slår fast at det er uunngåelig at oppvarmingen midlertidig passerer 1,5 grader.
Kort fortalt
- Klimaforskere har publisert sju nye scenarier (CMIP7) som anslår oppvarming mellom 1,6 °C og 3,3 °C i år 2100.
- Det høyeste ekstremscenarioet er kuttet markant fordi en kull-dominert fremtid uten klimapolitikk ikke lenger regnes som realistisk.
- Med dagens førte klimapolitikk ligger det an til en oppvarming på 2,9 °C innen 2100.
- Forskerne regner det som uunngåelig at oppvarmingen midlertidig vil overstige 1,5-gradersmålet.
Les saken på Tingvarden →Cicero · 31. aug. 2026
En ny klimasårbarhetsanalyse viser at kommunene i Finnmark står overfor store klimautfordringer, samtidig som begrensede økonomiske ressurser gjør tilpasningen krevende. Private hus- og eiendomsbesittere må forberede seg på økt risiko for skader.
Kort fortalt
- En ny analyse fra CICERO viser at begrenset økonomi gir kommunene i Finnmark lav kapasitet til klimatilpasning.
- Mer nedbør, stormflo og stigende havnivå øker risikoen for skader på privat og offentlig bebyggelse.
- Sårbar transportinfrastruktur og ustabilt vintervær kan gi flere ulykker og redusert tilgang til kritiske tjenester.
- Både privatpersoner og offentlige organer har ansvar for å sikre egne verdier mot klimaskader.
Les saken på Tingvarden →Cicero · 28. aug. 2026
I EU ble det i juni 2026 solgt flere rene elbiler enn biler som kun går på bensin eller diesel, rapporterer forskningsinstituttet Cicero. Likevel gjør et høyt salg av hybridbiler at biler med forbrenningsmotor samlet sett utgjør flertallet i Europa.
Kort fortalt
- Det ble solgt flere rene elbiler enn rene bensin- og dieselbiler i EU i juni 2026, men hybridbiler gjør at forbrenningsmotorer samlet sett fortsatt dominerer.
- EU har ilagt toll på kinesiske elbiler, men kinesiske hybridbiler slipper unna tollen og selges rimeligere i Europa.
- Kina er verdens største elbilmarked, hvor 44 prosent av nybilsalget var elbiler i juli 2026.
- I USA har fjerning av skattefradrag ført til fabrikknedleggelser og lavere elbilsalg.
Les saken på Tingvarden →Climate.us · 27. aug. 2026
Klimaforskere rapporterer om en svært omfattende El Niño i 2026. For å måle fenomenets faktiske styrke i en verden med stigende globale temperaturer, har forskerne innført en ny måleskala.
Kort fortalt
- NOAA har innført en ny «Relativ Niño-3.4-indeks» for å skille El Niño fra generell global oppvarming.
- Målt med den nye metoden er El Niño-hendelsen i 2026 den nest sterkeste som noen gang er registrert, kun bak rekorden fra 1997.
- Betydelige endringer i nedbør og vindmønstre kan få konsekvenser for ekstremvær, avlinger og energipriser globalt.
Les saken på Tingvarden →Klimasaker fra Europakommisjonen · 27. aug. 2026
EU-kommisjonen har godkjent Hellas sin sosiale klimaplan på 4,77 milliarder euro. Midlene skal beskytte lavinntektsgrupper mot økte levekostnader når EUs nye CO2-avgift på bygg og drivstoff trer i kraft.
Kort fortalt
- EU-kommisjonen har godkjent Hellas sin sosiale klimaplan på totalt 4,77 milliarder euro fram til 2032.
- Midlene skal kompensere for økte priser på drivstoff og oppvarming som følger av EUs nye kvotesystem (ETS2).
- Opptil 800 000 utsatte husholdninger vil få årlig, midlertidig strøm- og fyringsstøtte.
- Planen finansierer 200 000 varmepumper, boligoppussing, elbusser og rimelig elbilleasing for lavinntektsgrupper.
Les saken på Tingvarden →Klimasaker fra Europakommisjonen · 25. aug. 2026
Vedvarende varme og mangel på regn de siste to månedene har ført til sviktende avlinger og mangel på dyrefôr i store deler av Vest- og Sentral-Europa.
Kort fortalt
- Langvarig tørke og varme reduserer avlinger og tilgang på dyrefôr i Vest- og Sentral-Europa.
- Betydelige tap forventes blant annet for sommeravlinger som mais.
- EU-kommisjonen benytter landbrukspolitikken (CAP) til å støtte klimarobuste tiltak og effektiv vannstyring.
Les saken på Tingvarden →Klimasaker fra Europakommisjonen · 24. aug. 2026
Europakommisjonen vil at 46 prosent av det samlede energiforbruket i EU skal gjelde elektrisitet innen 2040. Målet er å gjøre europeiske innbyggere og bedrifter mindre sårbare for svingninger i fossile brenselpriser.
Kort fortalt
- EU har satt et mål om at 46 prosent av alt energiforbruk skal være elektrisk innen 2040.
- Økt elektrifisering skal skjerme forbrukere og næringsliv mot prissjokk på fossil energi.
- I fjor kom over 70 prosent av EUs strøm fra rene kilder, der vind og sol for første gang passerte fossil kraft.
- Norge fremheves som en nøkkelpartner for europeisk energisikkerhet og CO₂-lagring.
Les saken på Tingvarden →Carbon Brief · 17. aug. 2026
Samtidig som de fossile utslippene fortsetter å stige til nye rekorder, har de globale CO2-utslippene fra avskoging og endret arealbruk falt markant siden slutten av 1990-tallet.
Kort fortalt
- Globale utslipp fra avskoging og arealbruk har falt med om lag 32 prosent sammenlignet med gjennomsnittet på 2000-tallet.
- Nedgangen skyldes mindre permanent avskoging samt økt skogplanting og gjenvekst av skog.
- Mellom 2015 og 2024 oppveide skogvekst for to tredeler av utslippene fra avskoging.
- Brasil, Indonesia og Kina er blant de mest avgjørende enkeltlandene for den positive utviklingen.
Les saken på Tingvarden →Cicero · 17. aug. 2026
Norge har mistet om lag 260 kvadratkilometer natur på seks år. Nå skal et nytt samarbeidsprosjekt gjøre det enklere for banker å stanse finansieringen av utbygginger som truer sårbare naturverdier.
Kort fortalt
- Norge mistet cirka 260 km² natur til utbygging mellom 2018 og 2024.
- Prosjektet «NaturAktsomhet» skal samle kunnskap om naturverdier i kartdatabaser for bank og finans.
- Nye EU-regler krever at banker vurderer natur- og bærekraftsrisiko ved utlån og kredittgivning.
- Naturrisiko kan bli vurdert på lik linje med andre heftelser på en eiendom før byggeprosjekter finansieres.
Les saken på Tingvarden →Carbon Brief · 14. aug. 2026
Kinas nye femårsplan for kull slår fast at brenselet forblir hjørnesteinen i landets energiforsyning. Planen setter ikke noe spesifikt årstall for når kullforbruket skal nå sin topp, men vektlegger trygg og rimelig energi i en urolig verden.
Kort fortalt
- Kinas femårsplan for 2026–2030 fastsetter ingen spesifikk tidsfrist for når kullforbruket skal nå toppen.
- Uro i globale energimarkeder gjør at myndighetene prioriterer kull som en rimelig og trygg energikilde.
- Fire nordlige provinser skal stå for over 80 prosent av den kinesiske kullproduksjonen innen 2030.
- Kullselskaper oppfordres til å investere i fornybar energi og kjemisk industri for å tilpasse seg omstillingen.
Les saken på Tingvarden →Climate.us · 13. aug. 2026
Det er 69 prosent sjanse for at den pågående El Niño-episoden blir den sterkeste i Stillehavet som er registrert siden 1950, ifølge en ny oppdatering gjengitt av nettstedet Clima.us.
Kort fortalt
- NOAA-tall viser 69 prosent sjanse for rekordhøy havtemperatur i Stillehavet under vinterens El Niño.
- Høy måleverdi på havet betyr ikke automatisk at konsekvensene for været på land blir rekordstore.
- El Niño påvirker det globale klimaet og kan føre til tørke i noen områder og flomaktig nedbør i andre.
- Nettstedet Clima.us starter opp igjen den faglige klima- og ENSO-bloggen i ny regi.
Les saken på Tingvarden →Carbon Brief · 12. aug. 2026
Dersom den britiske regjeringen myker opp kravene til salg av elbiler, kan det koste forbrukerne opptil 3 milliarder pund i året innen 2030. Det viser en ny analyse fra klimanettstedet Carbon Brief.
Kort fortalt
- Carbon Brief anslår at svakere elbilmål vil koste britiske bilister opptil 3 milliarder pund årlig innen 2030.
- Den britiske regjeringen vurderer å kaste om på planene og senke elbilmålet for 2030 fra 80 til helt ned mot 50 prosent.
- Rene elbiler er over 1 000 pund billigere å eie og drifte per år enn bensinbiler, ifølge tall fra ECIU.
- Et svakere elbilmandat kan kreve 17 millioner ekstra fat importert olje og øke britiske utslipp med 2,5 prosent i 2030.
Les saken på Tingvarden →IPCC FNs klimapanel · 11. aug. 2026
Over 120 eksperter fra FNs klimapanel er samlet i Mexico for å lage felles globale retningslinjer for hvordan land skal føre klimaregnskap for karbonfangst og CO₂-fjerning.
Kort fortalt
- Mer enn 120 forfattere fra FNs klimapanel jobber med nye standarder for føring av klimaregnskap.
- Rapporten skal hjelpe land med å rapportere tiltak innen karbonfangst, -bruk og CO₂-fjerning presist og transparent.
- Både industriell karbonfangst og biologiske opptak i jord, skog og kystøkosystemer omfattes.
- Det første utkastet sendes på ekspertgjennomgang senere i år, med endelig publisering i 2027.
Les saken på Tingvarden →Copericus - Europe's eyes on Earth (EU) · 11. aug. 2026
Mildere vintre gjør at skadelige larver overlever i større grad. Ved hjelp av data fra EUs klimatjeneste kan lokalsamfunn nå forutsi utbrudd og ta grep for å beskytte skog og folkehelse.
Kort fortalt
- Varmere vintre øker overlevelsen til den skadelige furuprosessjonsspinneren i Europa.
- Plattformen Sustax forenkler klimadata fra EU-tjenesten Copernicus for små kommuner uten egen fagkompetanse.
- Analyser viser at risikable vintre kan forekomme nesten årlig i framtiden ved høye utslippsscenarier.
- Forutsigbare data gir lokalsamfunn mulighet til å planlegge forebyggende tiltak for skog og folkehelse.
Les saken på Tingvarden →Climate.us · 11. aug. 2026
Vannmagasinet Lake Powell i USA var fylt opp til kun 22 prosent av kapasiteten i juli 2026. Dette er det laveste nivået registrert på denne tiden av året siden magasinet ble fylt på 1980-tallet.
Kort fortalt
- Lake Powell var kun 22 prosent full i juli 2026, det laveste nivået midtsommers siden 1980-tallet.
- Hele Colorado-elvesystemet har en samlet fyllingsgrad på 33 prosent.
- Årsaken er en 25 år lang megatørke kombinert med rekordlavt snødekke i Rocky Mountains i 2025–2026.
- Colorado-elven leverer drikkevann til over 35 millioner mennesker i det sørvestlige USA.
Les saken på Tingvarden →Climate.us · 10. aug. 2026
Konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren, det globale havnivået og varmemengden i havet nådde alle nye rekordnivåer i 2025. Det viser den årlige klimarapporten fra American Meteorological Society, omtalt av nettstedet Clima.us.
Kort fortalt
- Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren nådde et rekordnivå på 425,6 ppm i 2025, en økning på 53 prosent fra førindustriell tid.
- Globalt havnivå satte ny rekord for 14. år på rad og ligger nå 111,2 millimeter høyere enn da satellittmålingene startet i 1993.
- De siste elleve årene (2015–2025) har vært de varmeste som er registrert noensinne.
- Økt stormaktivitet og ekstremvær førte til store ødeleggelser, blant annet fra orkanen Melissa som ga skader for over 12 milliarder dollar.
Les saken på Tingvarden →Klimasaker fra Europakommisjonen · 10. aug. 2026
EU-kommisjonen har godkjent en dansk statsstøtteordning på 84 millioner euro som skal styrke produksjonen av nullutslippsteknologi i regionen.
Kort fortalt
- EU-kommisjonen godkjenner en dansk statsstøtteordning på 84 millioner euro til grønn industri.
- Ordningen gir direkte tilskudd til produksjon av nullutslippsteknologi og kritiske råvarer.
- Midlene kan tildeles frem til 31. desember 2026.
Les saken på Tingvarden →Cicero · 10. aug. 2026
Ekstremvarme rammer lavinntektsgrupper og utearbeidende hardest. Forskere advarer om at mangelfull klimatilpasning øker gapet mellom de som har råd til avkjøling og de som bor i varmefeller.
Kort fortalt
- Hetebølger i Frankrike skaper helseplager og forsterker sosiale forskjeller i befolkningen.
- Lavinntektsgrupper rammes hardest fordi de ofte bor i dårlig isolerte boliger uten tilgang til aircondition.
- Utearbeidende som bygningsarbeidere og bud opplever økt helserisiko og redusert produktivitet.
- Ekstremvarme fører årlig til rundt 5 000 dødsfall i Frankrike, ifølge tall fra Oxfam.
Les saken på Tingvarden →Klimasaker fra Europakommisjonen · 7. aug. 2026
EU-kommisjonen og industrien har inngått en avtale om å fremskynde og utvide satellittnettverket IRIS². Systemet skal sikre trygg kommunikasjon for myndigheter og beredskap, og Norge deltar i prosjektet.
Kort fortalt
- EU-kommisjonen og konsortiet SpaceRISE har signert en avtale om storskala utrulling av satellittsatsingen IRIS².
- Nettverket utvides til 348 satellitter, og de første oppskytningene planlegges fra 2029.
- Norge deltar i prosjektet, som skal sikre samfunnskritisk kommunikasjon og beredskap under kriser.
- Satsingen finansieres over EUs framtidige budsjett samt direkte investeringer fra medlemsland og partnerland.
Les saken på Tingvarden →Carbon Brief · 6. aug. 2026
Kinesiske myndigheter har lagt frem sin femårsplan for klimahåndtering for perioden 2026–2030. Planen samler og forsterker landets eksisterende mål, med økt fokus på andre drivhusgasser enn CO2 og ønske om større global innflytelse.
Kort fortalt
- Kina har lagt frem sin 15. femårsplan for klimahåndtering for perioden 2026–2030.
- Planen samler eksisterende klimamål, inkludert en reduksjon i karbonintensitet på 17 prosent.
- Det rettes økt oppmerksomhet mot kutt i andre drivhusgasser enn CO2, som metan og industri gasser.
- Kina ønsker å ta en mer fremtredende rolle i global klimastyring og internasjonale kvotemarkeder.
Les saken på Tingvarden →