Kostnadene ved å tilpasse samfunnet til et tøffere klima øker markant. En studie utført på oppdrag for EU-kommisjonens generaldirektorat for klimatiltak (DG CLIMA) viser at det kreves enorme summer for å beskytte Europa mot fremtidige klimaendringer. Saken ble først omtalt i Norge av nettavisen Energi og Klima.
Ifølge studien fra Europakommisjonen er det samlede årlige investeringsbehovet for EU, medlemslandene og privat sektor anslått til rundt 70 milliarder euro frem til 2050. Dette beløpet tilsvarer omtrent 40 prosent av et gjennomsnittlig norsk statsbudsjett.
Milliardbehov fordelt på flere sektorer
Pengene skal gå til å sikre kritiske samfunnsområder mot klimaendringene. Av den årlige rammen på 70 milliarder euro, fordeler behovet seg slik:
- Rundt 30 milliarder euro må gå til oppgradering og sikring av infrastruktur.
- Rundt 21 milliarder euro kreves for å ivareta og gjenopprette økosystemer.
- Rundt 12 milliarder euro skal settes av til å trygge matvaresikkerheten under endrede klimatiske forhold.
Norge mangler helhetlig oversikt
Mens EU-landene nå får mer konkrete anslag på hva klimatilpasningen vil kreve, er situasjonen langt mer uoversiktlig i Norge.
Det norske Klimatilpasningsutvalget har tidligere beregnet at klimaendringene kan påføre norsk økonomi et årlig velferdstap på mellom 0,2 og 0,5 prosent innen slutten av århundret. Likevel vet ingen nøyaktig hva regningen for å forebygge skadene vil bli.
Norske departementer mangler i dag en samlet oversikt over kostnader knyttet til klimatilpasningstiltak og fremtidige klimaendringer. Dette er en mangel Riksrevisjonen etterlyste og kritiserte allerede i 2022, uten at en slik helhetlig oversikt har kommet på plass.
Miljødirektoratet har siden 2022 hatt ansvaret for å koordinere det nasjonale klimatilpasningsarbeidet i Norge. Direktoratet har imidlertid ikke i oppgave å føre et nasjonalt klimaregnskap, og dermed forblir de totale økonomiske konsekvensene for det norske samfunnet uavklarte.