Årets hetebølger i Frankrike startet allerede i mai og juni, med intens og langvarig varme. Den 23. juni ble den varmeste junidagen som noen gang er registrert i Frankrike, med en gjennomsnittstemperatur på 29,9 grader og lokalt opp mot 43 grader. En Oxfam-rapport viser at ekstremluft nå forårsaker rundt 5 000 dødsfall årlig i landet.
– Belastningen for menneskekroppen blir ekstra stor i slike temperaturer. Luftforurensning og ekstrem varme virker sammen og øker helserisikoen, sier forsker Kristin Aunan i klimaforskningsinstituttet CICERO.
Arbeid og boforhold rammes
Ekstremvarmen skaper utfordringer for hverdagsøkonomien og helsen til vanlige lønnstakere. Skoler har måttet stenge, mens bygningsarbeidere, bønder og bud opplever krevende og risikofylte arbeidsforhold. Mange må redusere sin egen produktivitet eller endre arbeidstiden.
Varmen avdekker også store sosiale ulikheter i boligmarkedet. Mens velstående husholdninger har råd til aircondition eller ferieboliger, bor lavinntektsgrupper ofte i dårlig isolerte leiligheter i arbeiderklassestrøk der varmen blir værende.
– Tiltak for tilpasning finnes, men er fortsatt utilstrekkelige og svært ulikt fordelt. Ettersom ekstrem varme blir vanligere, vil gapet mellom dem som kan tilpasse seg og dem som ikke kan det, sannsynligvis øke, advarer CICERO-forsker Anne Sophie Daloz.
Søker nye løsninger
Etter en katastrofal hetebølge i 2003 som førte til anslagsvis 15 000 for tidlige dødsfall, etablerte Frankrike et eget varslingssystem. Flere kommuner har i dag grøntområder og offentlige kjølesentre, men tilbudet varierer sterkt.
I Paris ble det i sommer innført tiltak som gratis adgang til svømmebassenger, samt tilgang til kinoer og museer med aircondition for å gi befolkningen avkjøling.