Debatten om drivstoffpriser handler ofte om hvordan det påvirker «folk flest», men økte utgifter rammer i realiteten svært ulikt. En ny analyse basert på kjøretøyregisteret og inntektsstatistikk for 2024 viser at drivstoffutgiftene for de fleste utgjør en relativt liten andel av inntekten. Likevel er det store forskjeller mellom ulike inntektsgrupper.
Middelklassen mest eksponert
Det er husholdningene midt i inntektsfordelingen, altså vanlige lønnstakere, som i gjennomsnitt er mest sårbare for prisøkninger på bensin og diesel.
– De kjører mye, men har i mindre grad gått over til elbil enn de med høyest inntekter, forklarer seniorforsker Nina Bruvik Westberg ved CICERO Senter for klimaforskning. Hun forsker på fordelingsvirkninger av klima- og energipolitikk.
Sårbar gruppe med lav inntekt
Analysen, som er utført av CICERO og Transportøkonomisk institutt (TØI), viser at mange husholdninger med lav inntekt ikke eier bil i det hele tatt. Likevel finnes det en mindre gruppe på rundt fem prosent av alle husholdninger som har lav inntekt og er svært sårbare for prisøkninger.
Ifølge Bruvik Westberg har denne gruppen trolig mindre mulighet til å redusere bilbruken eller investere i elbil. I tillegg spiller bosted en viktig rolle for hvor høye drivstoffkostnadene blir.
Husholdninger med høy inntekt har derimot større fleksibilitet. Selv om de i gjennomsnitt kjører mer, eier mange elbil – og gjerne mer enn én bil. Dette gjør dem mindre sårbare for svingninger i drivstoffprisene, forklarer forsker Sofie Waage Skjeflo, som har ledet arbeidet med notatet.
Politisk dillemma
Forskerne peker på at det er vanskelig å utforme politiske tiltak som treffer de mest utsatte perfekt, uten at det samtidig svekker klimatiltakene.
– Det vil ofte være en avveining mellom å beskytte sårbare husholdninger og å la prisene signalisere at det er knapphet på drivstoff, slik at folk vil bruke mindre, sier Waage Skjeflo.
Hun sammenligner situasjonen med debatten rundt utforming av strømstøtte. I tillegg må politikerne prioritere bruken av offentlige midler, ettersom ulike støtteordninger har ulik prislapp for samfunnet.
Studien er publisert i notatet Fordelingsvirkninger av økte drivstoffpriser, og er gjennomført som en del av forskningssenteret TRANSPLAN.