Planen skal mobilisere rundt 617 millioner euro (over sju milliarder norske kroner) frem til 2032. Målet er å hjelpe 17 000 sårbare husholdninger som bor i lite energieffektive boliger, samt 453 000 transportbrukere. Støtten rettes særlig mot personer som allerede mottar nasjonal strømstøtte, og de som bor i områder med dårlig offentlig transporttilbud.
For ordinære lønnstakere med lav inntekt innebærer planen betydelig økonomisk drahjelp til nødvendige oppgraderinger. Kvalifiserte husholdninger kan motta opptil 15 000 euro (ca. 175 000 kroner) til energioppussing av leiligheter, og opptil 20 000 euro (ca. 230 000 kroner) for eneboliger. I tillegg skal det opprettes egne rådgivningskontorer for energi som skal hjelpe innbyggerne med å redusere strømregningen.
På transportområdet vil sårbare brukere kunne få inntil 15 000 euro i støtte til kjøp av elbil, mens bevegelseshemmede kan få støtte til elektriske hjelpemidler. Pengene skal også gå til å forbedre kollektivtilbudet i distriktene gjennom kjøp av nye elektriske tog og bedre tilrettelagte transporttjenester.
Midlene kommer fra EUs nye sosiale klimafond, Social Climate Fund. Fondet finansieres av inntekter fra det nye kvotesystemet for oppvarming av bygg og veitransport, kjent som ETS2. Siden dette kvotesystemet kan føre til økte priser på drivstoff og oppvarming for forbrukerne, er fondet opprettet for å kompensere og beskytte de mest sårbare økonomisk.
Latvia er det tredje landet som får godkjent sin plan under ordningen, etter at Sverige og Litauen fikk sine planer godkjent tidligere. Du kan lese mer om de konkrete tiltakene i Latvias sosiale klimaplan.