Frankrike har allerede vært gjennom to store hetebølger i år. At ekstremvarmen kommer så tidlig som i mai og juni er særlig bekymringsfullt, fordi befolkningen har hatt liten tid til å tilpasse seg. Den 23. juni ble den varmeste dagen som noen gang er registrert i landet, med en gjennomsnittstemperatur på 29,9 °C. Flere steder viste gradestokken mellom 42 og 43 °C.

Hetebølgene gir alvorlige helsekonsekvenser. Ifølge en rapport fra Oxfam forårsaker varme nå i gjennomsnitt rundt 5 000 dødsfall årlig i Frankrike. I enkelte områder øker belastningen på menneskekroppen ytterligere på grunn av høye nivåer av luftforurensning, som bakkenært ozon under stillestående værforhold. CICERO-forsker Kristin Aunan forklarer at luftforurensning og ekstremvarme samvirker og øker helserisikoen, spesielt for eldre og personer med eksisterende luftveis- eller hjerte- og karsykdommer.

Hardt press på hverdagsøkonomi og familieliv

Ekstremvarmen påvirker vanlige lønnstakere direkte på flere områder. Skoler i en rekke regioner har måttet stenge midlertidig på grunn av uforsvarlig varme klasserom. I Paris har foreldre blitt bedt om å hente barna tidlig. Erfaringene viser at det ofte er kvinner som tar belastningen ved å bli hjemme eller omorganisere arbeidsdagen. I Nîmes har foreldreutvalget ved skoler i Planette-området sett seg nødt til å gå til det skritt å opprette en digital innsamlingsaksjon for å samle inn penger til klimaanlegg i klasserommene.

For yrkesgrupper som jobber utendørs, som bygningsarbeidere, bønder og bud, fører varmen til krevende og risikofylte arbeidsforhold med redusert produktivitet og tvungne endringer i arbeidstiden. Samtidig melder sykehusene om økt tilstrømning av pasienter med dehydrering og heteslag.

Økende sosiale forskjeller

En fersk rapport fra den franske boligstiftelsen slår fast at arbeiderklassestrøk er særlig utsatt under hetebølgene.

– Tiltak for tilpasning finnes, men er fortsatt utilstrekkelige og svært ulikt fordelt, sier CICERO-forsker Anne Sophie Daloz.

Frankrike utviklet et helsevarslingssystem etter en voldsom hetebølge i 2003, som førte til anslagsvis 15 000 tidlige dødsfall. Likevel er ikke tiltakene likt fordelt i dag. Mens velstående husholdninger har råd til aircondition eller ferieboliger, må lavinntektsgrupper ofte bo i dårlig isolerte og trange leiligheter som holder på varmen. Ifølge Daloz vil gapet mellom dem som har mulighet til å tilpasse seg og dem som ikke har det, sannsynligvis øke fremover dersom ikke politikken tar hensyn til både klimatilpasning og sosial rettferdighet.

For å bøte på situasjonen har Paris iverksatt strakstiltak som gratis adgang til svømmebassenger, samt til kinoer og museer med aircondition, i tillegg til å gjenåpne elveløp og bekker for å kjøle ned byen.