Samfunnsutvikling

Kort fortalt

• En rapport basert på data fra 1500 medarbeidere samlet inn mellom 2011 og 2025 viser at personlig egnethet vektlegges tyngst ved rekruttering i Nav, framfor spesialisert fagbakgrunn.
• Undersøkelsen avdekker at det er svak sammenheng mellom medarbeidernes formelle utdanningsbakgrunn og hvilke arbeidsoppgaver de faktisk blir satt til å utføre.
• Læring på arbeidsplassen skjer primært gjennom uformell egentrening og støtte fra kolleger, noe som i praksis flytter ansvaret for kompetanseheving over på den enkelte ansatte.
• Sammenlignet med situasjonen for ti år siden, rapporterte Nav-medarbeidere i 2025 både mindre arbeidsplasslæring og en lavere opplevelse av å ha tilstrekkelig kompetanse.

Kort fortalt

• Regjeringen foreslår å frata nyankomne flyktninger retten til økonomisk sosialhjelp og bostøtte, og erstatte dette med en fast, lavere integreringsstønad.
• Målet med forslaget er å styrke arbeidsinsentivene, men kronikkforfatterne påpeker at det mangler dokumentasjon på at lavere ytelser faktisk får flere flyktninger i jobb.
• Erfaringer fra lignende kutt i Danmark viser at hovedvirkningen har vært økt fattigdom, særlig blant barnefamilier, mens den positive effekten på sysselsettingen var kortvarig og forsvant over tid.
• Lavere ytelser kan gjøre det vanskelig å bosette flyktninger i sentrale strøk med høye boutgifter, noe som kan svekke integreringen fordi det er flest jobber i disse områdene.

Kort fortalt

• Nav-kontor som integrerer statlige og kommunale oppgaver og samarbeider tett med eksterne tjenester, lykkes best med å hjelpe vanskeligstilte brukere.
• Sykefravær og høy arbeidsbelastning har minimal betydning for sammenhengen mellom samarbeidsform og måloppnåelse.
• Ledere ved store Nav-kontorer rapporterer generelt om svakere resultater enn ledere ved mindre kontorer.
• Studien identifiserer seks ulike kontorprofiler i Nav basert på intern integrasjon og eksternt samarbeid.

Kort fortalt

• Rapporten viser at mye av Bane NOR-konsernets kommersielle eiendomsutvikling skjer utenfor jernbaneknutepunkter, og i stor grad omfatter boligbygging uten jernbaneformål.
• Det pekes på en risiko for at Bane NOR kan nedprioritere kjerneoppgaver innenfor jernbanen dersom foretaket i stor grad styres etter kommersiell avkastning.
• Bane NOR Eiendom AS har bygget opp store verdier, men har gitt lite utbytte til jernbaneformål siden etableringen i 2017, samtidig som selskapets gjeld har økt.

Kort fortalt

• Sivilombudets undersøkelse av perioden januar 2025 til mars 2026 viser at enkelte pasienter ble holdt beltelagt i over fem døgn, og at beltebruken i noen tilfeller fremstod som direkte ulovlig.
• Tvangsbruken ble i flere tilfeller ikke avsluttet selv om det var dokumentert at pasienten var rolig og samarbeidet over lengre tid.
• Manglende bemanning førte til at fastspente pasienter ikke fikk gå på toalettet, og mangelfull pleie og stell økte risikoen for umenneskelig og nedverdigende behandling.
• De som i realiteten besluttet å ta i bruk belter på pasientene, manglet i flere tilfeller den formelle kompetansen som loven krever.

Kort fortalt

• Etableringen av den felles IKT-løsningen er forsinket og har blitt utsatt fra 2025 til utgangen av 2027, med høy risiko for ytterligere utsettelser.
• Departementenes digitaliseringsorganisasjon (DIO) hadde ikke god nok oversikt over sikkerhetstilstanden for plattformene de overtok 1. januar 2025, og etableringen av styringssystemer har vært forsinket.
• Det har vært store utfordringer med å rekruttere nok intern kompetanse til programmet, og andelen interne ressurser har falt fra 33 prosent i 2021 til 12 prosent i januar 2026.

Kort fortalt

• Sivilombudet har undersøkt 73 kjente tilfeller der barn har vært plassert på sikkerhetscelle eller i sikkerhetsseng mellom 2016 og 2025, men påpeker at manglende oversikt gjør at det reelle tallet kan være høyere.
• I over halvparten av de undersøkte vedtakene manglet det en vurdering av barnets beste, og terskelen for isoleringen var ulovlig lav.
• Nesten en tredjedel av plasseringene ble begrunnet med fare for selvskading, og undersøkelsen viser at barn ned i 15-årsalderen har blitt utsatt for pepperspray og bodycuff.