Stigende temperaturer skaper utfordringer for det globale kraftnettet. Samtidig som husholdninger og bedrifter skrur opp klimaanleggene og øker strømforbruket, opplever flere typer kraftverk redusert effektivitet eller produksjonsstans. Dette presser kraftmarkedet og kan føre til markante hopp i strømprisene, viser en analyse fra Carbon Brief.
Atomkraft og gass sliter med varmen
Mange forbinder gass- og atomkraftverk med stabil og regulerbar kraft, men begge er sårbare for høy varme. Atomkraftverk som bruker elvevann til kjøling må ofte trappe ned produksjonen eller stanse helt når vannet blir for varmt eller elvenivåene synker for lavt, blant annet for å beskytte det lokale økosystemet. Under varmebølger har reaktorer i flere europeiske land måttet redusere sin produksjon.
Gasskraftverk mister også effekt når luften blir varm og får lavere tetthet. Ifølge beregninger fra Electric Insights kan et gasskraftverk miste 13 prosent av sin kapasitet ved 40 grader sammenlignet med 20 grader. Når systemoperatører må betale høye priser for å hente inn dyr reservekraft på varme dager, kan ekstraregningen til syvende og sist ramme forbrukerne i form av økte levekostnader.
Vindstille dager, men rekord for sol
Varmebølger fører ofte med seg høytrykk og lite vind. En studie publisert i Nature Communications viser at vindkraftproduksjonen i Europa, Nord-Asia og Australia faller med i snitt 30 til 50 prosent under ekstreme hetbølger.
For solkraft er bildet mer positivt. Selv om solcellepaneler mister noe effektivitet i sterk varme – typisk 0,2 til 0,5 prosent per grad over 25 grader ifølge en britisk bransjeanalyse – veies dette mer enn opp for av de lange, skyfrie soltimene. Solenergi produserer dermed mest midt på dagen når behovet for nedkjøling er på det høyeste, noe som bidrar til å dempe de verste pristoppene på dagtid. Utfordringen oppstår når solen går ned om kvelden mens kjølebehovet fortsatt er høyt.