Saken ble behandlet den 19. juni 2026 etter innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Budsjettendringene gjelder under Finansdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Vedtaket innebærer at det under det nye kapittelet 2315, post 1 Driftsutgifter, bevilges 3 348 000 000 kroner. Under kapittel 560 bevilges det 1 000 000 kroner til særskilte driftsutgifter (post 21) og 19 000 000 kroner til kompetanseutvikling m.m. (post 70). Post 71, opplæring og utvikling av tillitsvalgte, økes med 17 700 000 kroner til totalt 279 700 000 kroner. Reguleringen av lønningene skal gjelde fra 1. mai 2026 for statsansatte som er medlemmer av Akademikerne, LO Stat, Unio og YS Stat, i samsvar med Riksmeglerens møtebok av 29. mai 2026. Uorganiserte embetsmenn og ansatte får tilsvarende vilkår, mens ansatte som er tatt ut av tariffavtalene får sine vilkår fastsatt administrativt i egen kontrakt. Stortinget samtykket også i at Kongen på vegne av staten kan bringe tvister inn for Rikslønnsnemnda, og at Finansdepartementet får fullmakt til å fordele bevilgningen på relevante budsjettposter med lønnsbevilgning. Under voteringen ble romertallene I, II, III, IV og V vedtatt. Det er ikke registrert spesifikke stemmetall for eller imot forslagene, og det foreligger ingen uvanlige stemmegivninger.
Stortinget har vedtatt endringer i statsbudsjettet for lønnsregulering i staten
Stortinget har behandlet og vedtatt endringer i statsbudsjettet for 2026 som gjelder lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet.
Fra debatten
Argumentene kort
Debatten handlet om endringene i statsbudsjettet for 2026 knyttet til lønnsoppgjøret i staten. Det var bred enighet om å støtte de budsjettmessige justeringene, men debatten avdekket uenighet om avtalesystemet. Representanter fra regjeringspartiene, Rødt og SV uttrykte stor tilfredshet med at man har oppnådd likelydende (felles) tariffavtaler for å sikre lik lønn for likt arbeid. Høyre og Fremskrittspartiet advarte på sin side mot politisering av tariffsystemet og mente at ulike avtaler og lokal lønnsdannelse er viktig for organisasjonsfriheten og for å rekruttere kompetanse. SV trakk også fram kontrasten mellom rammen i statsoppgjøret og Stortingets nylige vedtak om å øke politikernes eg…
Konstanse Marie Alvær (Arbeiderpartiet)
forEr glad for at man har fått en felles avtale som sikrer lik lønn for likt arbeid for alle statens ansatte gjennom et godt partssamarbeid.
Rune Midtun (Fremskrittspartiet)
blandetStøtter de budsjettmessige oppfølgingene av oppgjøret, men advarer mot politisering av tariffsystemet. Mener ulike avtaler og lokal lønnsdannelse er legitime virkemidler for at staten skal kunne rekruttere og beholde kompetanse.
Mudassar Kapur (Høyre)
blandetStøtter proposisjonen, men understreker at flere ulike tariffavtaler i staten er naturlig og legitimt, og at forsøk på å påtvinge likelydende avtaler kan svekke avtalefriheten.
Anne Lise Gjerstad Fredlund (Sosialistisk Venstreparti)
blandetMener lønnsoppgjøret i staten er ansvarlig, men reagerer sterkt på den store forskjellen mellom oppgjøret til vanlige ansatte og Stortingets vedtak om å øke egne lønninger. Uttrykker også bekymring for at hel-lokal lønnsdannelse kan øke lønnsforskjellene.
Hanne Beate Stenvaag (Rødt)
forEr glad for at det igjen er etablert en felles avtale for statsansatte som ramme for å sikre lik lønn for likt arbeid, selv om årets lønnsdannelse i sin helhet skal avgjøres lokalt.
Karianne O. Tung (Regjeringen)
forEr fornøyd med å ha oppnådd likelydende avtaler som motvirker uheldige lønnsforskjeller basert på organisasjonstilknytning. Forklarer at lokal lønnsfordeling var et nødvendig kompromiss for å sikre enighet og felles avtaler.
Dette ble vedtatt
I statsbudsjettet 2026 blir det gjort følgjande endringar: Kap. Post Formål Kroner 2315 Lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet (Ny) 1 Driftsutgifter, blir løyvd med 3 348 000 000 560 Tariffavtalte avsetningar mv. 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 70 , blir løyvd med 1 000 000 70 Kompetanseutvikling mv., kan overførast, kan nyttast under post 21 , blir løyvd med 19 000 000 71 Opplæring og utvikling av tillitsvalde, blir auka med 17 700 000 frå kr 262 000 000 til kr 279 700 000
Originalt vedtak ↗Stortinget samtykker i at det med verknad frå 1. mai 2026 blir gjort regulering av lønene m.m. for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet som er medlemar av Akademikerne, LO Stat, Unio og YS Stat i samsvar med Riksmeklaren si møtebok 29. mai 2026, jf. vedlegg 1, 2, 3 og 4 i Prop. 100 (2025–2026).
Originalt vedtak ↗For embetsmenn og statstilsette som ikkje er medlem av organisasjonar som nemnde i romartal II, og derfor ikkje får sine løns- og arbeidsvilkår fastsette i hovudtariffavtale, skal same løns- og arbeidsvilkår som etter romartal II gjelde. Embetsmenn og statstilsette som er tekne ut av hovudtariffavtalane, får sine løns- og arbeidsvilkår fastsette administrativt i eigen kontrakt.
Originalt vedtak ↗Stortinget samtykker i at Kongen på vegner av staten kan bringe tvistar i samband med tariffoppgjeret i staten i 2026 inn for Rikslønsnemnda i samsvar med lov om offentlige tjenestetvister av 18. juli 1958 § 31, andre ledd.
Originalt vedtak ↗Stortinget samtykker i at Finansdepartementet får fullmakt til å fordele løyvinga under kap. 2315 Lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet, post 1 Driftsutgifter, på dei postane på statsbudsjettet som har lønsløyving.
Originalt vedtak ↗Slik ble saken votert
Votering 1 · Vedtatt
romertallene I, II, III, IV og V.
+For –Mot –Ikke til stede –Enstemmig vedtatt
Votering 1 · Vedtatt
romertallene I, II, III, IV og V.
Stortinget har ikke publisert personlige stemmer for denne voteringen.
Datagrunnlaget er hentet fra Stortingets åpne data. AI-tekst er et redaksjonelt utkast, mens vedtak og stemmer vises fra kildedata.
Åpne saken hos Stortingets API ↗