Nye data formidlet av Clima.us viser en tydelig og langvarig nedgang i snødekket om våren på den nordlige halvkule. Målingene baserer seg på satellittobservasjoner og analyser fra Rutgers Snow Lab.
Særlig i månedene mai og juni forsvinner snøen langt raskere enn tidligere. Målinger fra perioden 1967 til 2026 viser at snødekket i april har sunket med 1,44 prosent per tiår, mens nedgangen i mai er på 4,1 prosent per tiår. I juni er reduksjonen størst, med et fall på hele 14,51 prosent per tiår.
Konsekvenser for vannforsyning og skogbrannfare
Snødekket fungerer som et naturlig speil som reflekterer sollys tilbake ut i verdensrommet. Når snøen smelter tidligere, blir mer sollys absorbert av bakken, noe som fører til høyere lokaltemperaturer og lengre vekstsesonger.
For vanlige innbyggere har endringene direkte betydning for vannressurser og samfunnssikkerhet:
- Vannforsyning og matproduksjon: Smeltevann fra snø er en avgjørende kilde til ferskvann for både jordbruk og drikkevann i større byer. Endrede meltetider gjør det vanskeligere å forvalte vannforrådene utover sommeren.
- Økt skogbrannfare: Når snøen forsvinner tidlig, tørker jordsmonnet og vegetasjonen ut tidligere på året. Dette forlenger skogbrannsesongen og øker risikoen for mer intense branner.
I det vestlige USA har nedgangen i vårsnøen siden midten av 1900-tallet ført til et tap av vannvolum som tilsvarer hele henholdsvis Lake Mead, ifølge forskning henvist i saken.
Betydelig endring i Arktis
Også i arktiske strøk er reduksjonen markant. Ifølge NOAA sin arktiske rapport for 2025 er snøutbredelsen i juni i Arktis halvert sammenlignet med for 60 år siden. Snøsmeltingen starter nå én til to uker tidligere i mai og juni enn den gjorde i perioden 1967–1981.