Mellom 19. og 30. oktober samles utsendinger fra hele verden til toppmoet COP17 under FNs konvensjon om biologisk mangfold (CBD) i Jerevan i Armenia. Møtet er et viktig stoppested, da det markerer halvveisstrekningen mellom vedtaket av den globale Kunming-Montreal-rammeavtalen og fristen for å nå naturmålene i 2030.
En kartlegging og analyse publisert av Carbon Brief viser fremdriften i forhandlingstekstene. CBD har slått fast at verdens land per i dag ikke er på sporet til å oppfylle 22 av de 23 globale målene for å stanse tapet av natur.
I tillegg til hovedavtalen skal det forhandles om to sideavtaler: Cartagena-protokollen om genteknologisikkerhet og Nagoya-protokollen om tilgang til og fordeling av goder fra genetiske ressurser.
Strid om penger og finansiering
Kjernespørsmålene under forhandlingene blir evalueringen av framdriften (global review) og spørsmålet om internasjonale overføringer. Land i det globale sør krever vesentlig økt økonomisk støtte til bevaringstiltak og ønsker en egen finansieringsmekanisme underlagt naturgjennomføringskonvensjonen. Rike land i det globale nord ønsker derimot å videreføre dagens ordning under Global Environment Facility.
Uenighet om finansiering var bakgrunnen for at forrige toppmøte, COP16 i Cali, måtte avbrytes midlertidig før partene senere ble enige om et videre veikart.
For vanlige innbyggere og skattebetalere har forhandlingene indirekte betydning, da nasjonale forpliktelser kan påvirke både bruk av statlige bistands- og klimamidler samt fremtidige reguleringer for areal- og naturforvaltning.