Debatten om medienes etiske retningslinjer tok en ny vending da redaktør Hans Rustad i nettavisen Document valgte å publisere et leserinnlegg som kort tid i forveien ble fellt i Pressens Faglige Utvalg (PFU). Leserinnlegget var opprinnelig publisert i lokalavisen RA Stavanger, og omtalte transpersoner i svært kritiske ordelag. PFU konkluderte med at innlegget var i strid med Vær Varsom-plakaten punkt 4.3 om å vise respekt for menneskets egenart.
Reaksjonene på PFU-fellelsen og den påfølgende avpubliseringen førte til beskyldninger om sensur fra enkelte hold. I en kronikk opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv, skrevet av Anine Kierulf ved Universitetet i Oslo og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), avvises dette begrepet.
Kierulf viser til at sensur etter Grunnloven innebærer statlig forhåndskontroll av ytringer. Når en avis velger å fjerne et innlegg etter en fellelse i PFU, er det i stedet en oppfølging av etiske forpliktelser mediet frivillig har knyttet seg til.
For ordinære innbyggere og mediebrukere handler debatten om rammevilkårene for den offentlige samtalen. Kierulf peker på at formålet med ytringsfriheten er å muliggjøre demokrati, sannhetssøking og meningsdannelse. For å oppnå reell meningsbrytning trengs etiske kjøreregler som sikrer saklighet, kildevern og mulighet for imøtegåelse, slik at ikke bare de som roper høyest blir hørt. Hun fremholder at både etablerte og alternative medier er avhengige av slike felles regler for å ivareta sitt samfunnsoppdrag.