I forslaget til statsbudsjett foreslår regjeringen en kursendring i klimapolitikken, ifølge forskningsinstituttet CICERO. Selv om CO₂-avgiften trappes opp videre, viser budsjettet en klar dreining mot å nå Norges klimamål gjennom kjøp av kvoter utenfor EU, i stedet for gjennom nasjonale utslippskutt.
Assisterende direktør i CICERO, Frode Longva, mener dette i praksis er en innrømmelse av at de nasjonale tiltakene ikke er kraftige nok til å nå klimamålene på hjemmebane.
Halvering av Enova-støtten
Regjeringen foreslår å kaste om på støtten til teknologiutvikling ved å halvere den årlige overføringen til Enova fra 7,9 til 4,1 milliarder kroner – et kutt på 3,8 milliarder kroner. CICERO-forsker Ida Sognæs kaller reduksjonen oppsiktsvekkende i en tid der det trengs nasjonale utslippskutt.
Finansminister Jens Stoltenberg har fremhevet at Enova fortsatt har et betydelig handlingsrom. Fordi det allerede står penger i Klima- og energifondet som Enova forvalter, betyr ikke kuttet i de ferske overføringene nødvendigvis at aktiviteten eller tildelingene reduseres umiddelbart det kommende året.
Mindre til lokal klimatilpasning
Samtidig slås ordningene Klimasats og Natursats sammen til én felles ordning, der også klimatilpasning inkluderes. CICEROs gjennomgang viser at den samlede potten til tilpasningstiltak og kommunenes planarbeid blir mindre enn i fjorårets budsjett.
CICERO-forsker Iulia Marginean peker på at dette skjer samtidig som klimarapporter slår fast at faren for flom, skred og styrtregn øker i Norge. Mangel på midler til forebygging kan dermed gjøre norske lokalsamfunn og kommuner mer utsatt for kostbare klimaskader.