Prisutdelingen fant sted i Toppsalen på Munch-museet i Oslo 29. september 2026, i regi av Stiftelsen Fritt Ord og den tyske stiftelsen Zeit Stiftung Bucerius.
Blant årets mottakere var den belarusiske journalisten og medielederen Andrei Aliaksandrau, som kom direkte til Oslo etter å ha sonet over fem år i fengsel for sitt virke. Han dedikerte utmerkelsen til sine fengslede kollegaer i hjemlandet.
– Journalistikk er å samle inn fakta, sjekke dem så godt vi kan og skille fakta fra propaganda. Femten av mine kollegaer er fortsatt i fengsel, sa Aliaksandrau.
Kritisk journalistikk under krig
Gravejournalist Mykhailo Tkach i den ukrainske avisen Ukrainska Pravda mottok pris for sit arbeid med å avdekke korrupsjon midt under krigen i Ukraina. Tkach fortalte at han er siktet i minst 13 saker og har mottatt trusler som følge av oppslagene sine.
– Å tie beskytter ikke demokratiet. Det gjør journalistikk, uttalte Tkach under utdelingen.
I tillegg fikk Nino Bakradze fra georgiske iFact, Arevhat Sahakyan fra armenske Factor TV og Lola Tagaeva fra det russiske eksilmediet Verstka priser. Tagaeva opplyste at nettstedet deres er blokkert i Russland, men at sakene de avdekker likevel når ut til millioner av lesere.
Verste forhold på over 20 år
Fritt Ords direktør Knut Olav Åmås minnet om at arbeidsvilkårene for uavhengig presse globalt er på sitt svakeste nivå på over to tiår. Tall fra verdens pressefrihetsindeks viser blant annet at Russland nå ligger på 172. plass av 180 land.
Forfatter Erika Fatland fremhevet i sin tale at autoritære regimer frykter ord fordi de avslører sannheten. Også juryens talsperson Attila Mong og leder for Zeit Stiftung Bucerius, Manuel J. Hartung, hyllet prisvinnernes motstandskraft mot voldelig undertrykkelse og sensur.