Naturkatastrofer og ekstremvær gjennom sommeren er anslått å ha kostet EU-landene over 180 milliarder euro. I en uttalelse gjengitt i EU-kommisjonens talearkiv understrekes det at naturens tilstand er helt avgjørende for både økonomisk trygghet, matproduksjon og energisikkerhet i Europa.
For å møte klimaendringene foreslår Kommisjonen at 35 prosent av det neste EU-budsjettet skal øremerkes klima- og miljøtiltak. Midlene skal blant annet gå til forebygging av skogbranner, håndtering av tørke og trygging av vannressurser.
Mindre byråkrati for bønder og skogeiere
Som en del av prosessen gjennomføres det nå en «stresstest» av EUs naturdirektiver. Målet er å undersøke om bevaringsmålene kan nås mer effektivt og med mindre administrativt byråkrati for dem som forvalter arealene i hverdagen – som bønder, skogeiere og jegere.
EU-kommisjonen presiserer at forenkling ikke skal bety lavere miljøambisjoner, men at reglene må bli enklere å følge i praksis. Det skal vurderes om regelverket gir nok fleksibilitet til å håndtere lokale forskjeller i medlemslandene.
Tilpasset viltforvaltning
Et sentralt område i gjennomgangen er dynamisk og fleksibel viltforvaltning. Som et vellykket eksempel trekkes forvaltningen av turteldue fram: Etter et midlertidig jaktforbud økte bestanden med over 40 prosent mellom 2021 og 2024, noe som har gjort det mulig å gjeninnføre begrenset jakt basert på vitenskapelige kvoter.
Det legges også opp til en åpen diskusjon om hvordan vernestatusen til ulike arter enklere kan justeres dersom bevaringsstatusen endrer seg over tid.