Middelhavsregionen opplever en akselererende klimakrise og varmes opp rundt 20 prosent raskere enn det globale gjennomsnittet. Det kommer frem i en uttalelse publisert av Europakommisjonen i forbindelse med det andre ministermøtet om vann i Unionen for Middelhavet.
De siste seks månedene har vært preget av rekordhøye temperaturer og mangel på nedbør i EU. Utviklingen har direkte konsekvenser for vanlige lønnstakere og innbyggere, ettersom sviktende vannressurser påvirker levekostnader, matvarepriser, helse og energisikkerhet. Tørke og flom skaper store utfordringer for både jordbruk, handel og samlet økonomisk vekst i regionen.
For å møte utfordringene lanserer EU konkrete tiltak i sin nye strategi for vannrobusthet. Blant hovedmålene er å forbedre vanneffektiviteten med minst 10 prosent innen 2030, samt å sikre at befolkningen har tilgang til rent og rimelig vann.
EU understreker at over 60 prosent av verdens ferskvinn renner på tvers av landegrenser. Kommisjonen oppfordrer derfor til økt internasjonal kapitalmobilisering fra både offentlig og privat sektor til vanninfrastruktur og digitalisering, særlig frem mot FNs store vannkonferanse i Abu Dhabi i 2026.