Tiltakene og gjeninnføringen av miljøkontroll under president Luiz Inácio Lula da Silva har forhindret at minst 20 000 kvadratkilometer med regnskog i Amazonas har gått tapt. Det kommer fram i en analyse utført av klimanettstedet Carbon Brief.
Avskogingen i Amazonas økte kraftig under den forrige presidenten, Jair Bolsonaro, som svekket miljøforskrifter, kuttet budsjettene til statlige tilsynsorganer og fremmet landbruksnæringens interesser. Etter at Lula vant valget i 2022 og lovet null avskoging innen 2030, ble kontrollen i regnskogen skjerpet under ledelse av miljøminister Marina Silva.
Årlig avskoging i den brasilianske delen av Amazonas er mer enn halvert, fra 11 594 kvadratkilometer i 2022 til 5 731 kvadratkilometer i 2025. Foreløpige satelittmålinger tyder på at avskogingen i 2026 kan nå sitt laveste nivå siden målingene startet i 1988.
Analysen fra Carbon Brief baserer seg på en modellstudie utarbeidet av et internasjonalt forskerteam. Forskerne sammenlignet dagens utvikling med et scenario der Brasils skoglovgivning ikke ble håndhevet, noe som blir brukt som en indikator på en videreføring av Bolsonaros politikk. Eksperter påpeker at anslaget på 20 000 kvadratkilometer sparte skogområder er forsiktig, og at den faktiske ødeleggelsen uten kursendring kunne vært vesentlig høyere på grunn av ulovlig tømmerhugging og gruvedrift.
Utviklingen skjer samtidig som Brasil går mot et nytt presidentvalg, der Lula ligger svært likt på målingene med motkandidaten Flávio Bolsonaro. Valgresultatet ansees som avgjørende for globale klima- og miljøutslipp, ettersom avskoging er den største utslippskilden i Brasil.
Samtidig står Amazonas overfor andre utfordringer. Tidligere i år avviklet store korntradere i praksis det såkalte soyamoratoriet, en frivillig avtale som forbød kjøp av soya fra nylig avskogede områder. Forskning antyder at bortfallet av denne avtalen alene kan føre til at ytterligere 14 000 kvadratkilometer regnskog forsvinner innen 2036.