Nylige data offentliggjort av nettstedet Clima.us viser en markant kontrast i årets orkansesong. I Atlanterhavet har det så langt bare vært registrert seks navngitte stormer og ingen orkaner, mot et normalgjennomsnitt på ti stormer på dette tidspunktet i sesongen.
I Stillehavet er situasjonen den motsatte. Der er det registrert 17 navngitte stormer, mot en normal på rundt 13. Målt i akkumulert syklonenergi (ACE) – et mål på hvor sterke og langvarige vindene har vært – lå Stillehavet på 175 prosent av normalen i midten av september, mens Atlanterhavet bare lå på 7 prosent.
Atmosfærisk ubalanse hemmer stormer
Årsaken til den ujevne fordelingen er værfenomenet El Niño. Når havoverflaten i det sentrale og østlige Stillehavet blir varmere, endres den såkalte Walker-sirkulasjonen i atmosfæren. Dette skaper endringer i vindmønstrene over hele kloden.
Over Atlanterhavet fører El Niño til økt vind i øvre luftlag. Dette skaper sterkere vertikal vindskjær, som innebærer stor forskjell i vindhastighet og -retning mellom bakkenivå og høyere opp i atmosfæren. Vindskjæret «tipper» gryende stormer og hindrer dem i å utvikle seg til kraftige orkaner. I Stillehavet sørger det varme vannet og redusert vindskjær for det motsatte resultatet.
Risiko og klimaendringer
Amerikanske værmyndigheter i NOAA anslår en 75 prosents sjanse for en orkansesong under det normale i Atlanterhavet i år, mens det er 70 prosents sjanse for en sesong over normalen i Stillehavet.
Forskere påpeker samtidig at et generelt varmere klima påvirker stormenes konsekvenser. Varmere luft holder på mer fuktighet, noe som gir mer intens nedbør. I tillegg fører høyere havnivå til at stormflo gjør større skade når stormene først treffer land. Selv i en rolig sesong trengs det kun én enkelt kraftig orkan for å forårsake omfattende ødeleggelser og store økonomiske tap for berørte lokalsamfunn.