Bakteppet for de foreslåtte endringene i EUs kvotesystem (ETS) er sammensatt av økende klimautfordringer, svekket europeisk konkurransekraft og en sårbar energisituasjon. EU-kommisjonen viser til at Europa i dag importerer rundt 80 prosent av sin gass og 95 prosent av sin olje, noe som gjør kontinentet utsatt for internasjonale kriser.
Kommisjonen peker på flere svakheter ved det nåværende kvotesystemet som nå skal utbedres. Blant annet har enkelte selskaper solgt gratiskvoter de har fått fra EU, for deretter å investere pengene i Kina. I tillegg har over 80 prosent av kvoteinntektene gått tilbake til medlemslandene, der så mye som 90 prosent har blitt brukt på helt andre budsjettprioriteringer enn grønn industriomstilling, som for eksempel nedbetaling av statsgjeld.
I det nye forslaget vil det stilles krav om at selskaper må gjeninvestere midlene på europeisk jord. Samtidig må medlemslandene øremerke pengene til avkarbonisering av de sektorene som betalte inn midlene i utgangspunktet.
EU-kommisjonen ønsker også å utvide kvotesystemets omfang. Forslaget innebærer å ta inn negative utslipp (fanging av CO2 fra luften), avfallssektoren og samtlige privatfly, uavhengig av hvor de flyr fra. Det gjøres også justeringer innen sjøfart for å forhindre at skip omgår regelverket ved å bruke havner utenfor EU.
For vanlige forbrukere og lønnstakere berører endringene både fellesskapets ressursbruk og det europeiske arbeidsmarkedet. Ved å kreve at klimamidler faktisk brukes på grønn omstilling i Europa, søker EU å trygge industriarbeidsplasser og redusere avhengigheten av dyr, importert fossil energi.