Norske oljeselskaper har trappet opp innsatsen for å finne nye ressurser. Equinor, Aker BP og Vår Energi har etablert et strategisk letesamarbeid for å teste 20–25 nye letemuligheter med oppstart i 2028. Samtidig har LO og NHO foreslått å åpne for leting i svært omstridte havområder.

Bakgrunnen for fremstøtet er konklusjoner i Sokkeldirektoratets ressursrapport 2026, som advarer om at produksjonen på norsk sokkel kan falle bratt etter 2030 dersom det ikke gjøres nye funn. NHO viser i en pressemelding fra Offshore Norge til at Europa vil trenge norsk olje og gass i lang tid fremover.

På spørsmål fra NRK avviser energiminister Terje Aasland at de nye leteplanene strider mot norske klimamål eller hindrer grønn omstilling.

Mener regnestykket ikke holder

Klimaforskere ved CICERO stiller seg sterkt kritiske til myndighetenes og næringslivets argumentasjon. Sammen med seniorforsker Glen Peters har forsker Ida Sognnæs skrevet en rapport på vegne av Norsk klimastiftelse, der de undersøkte påstander om at norsk olje- og gassutvinning var forenlig med Parisavtalen – en påstand Sokkeldirektoratet i ettertid har fjernet.

Sognnæs peker på tre hovedproblemer med modellene som brukes for å begrunne fortsatt leting:

  1. Utdaterte scenarioer: Ettersom globale utslipp har fortsatt å øke, må nedgangen i fossil energi fra dagens nivå skje raskere enn tidligere modellert.
  2. Mangel på rettferdig fordeling: Parisavtalen krever at rike land skal gå foran i kkuttene. Dagens kostnadseffektive modeller velter en uforholdsmessig stor byrde over på utviklingsland.
  3. Ingen temperaturgaranti: Kutt i olje og gass alene garanterer ikke at temperaturmålene nås, med mindre det samtidig skjer massive kutt i kull og en omfattende oppskalering av karbonfangst og -lagring.

Betydning for vanlige lønnstakere

Debatten om norsk oljeleting berører direkte innbyggernes og fellesskapets økonomi. Dersom staten legger til rette for store investeringer i leteaktivitet basert på urealistiske forutsetninger om fremtidig etterspørsel, kan det øke faren for feilinvesteringer som på sikt svekker statens inntekter og skattegrunnlag. På den annen side vil et raskt og uforutsett fall i oljeproduksjonen påvirke sysselsettingen i leverandørindustrien og statens handlefrihet over statsbudsjettet.

– Dersom alle olje- og gassproduserende land tenker som Norge, vil vi ikke nå Parisavtalen, advarer Sognnæs.