Metan er den nest største bidragsyteren til global oppvarming etter karbondioksid (CO2). Gassen fanger varme langt mer effektivt enn CO2, men har en betydelig kortere levetid i atmosfæren. Metanutslipp stammer hovedsakelig fra landbruk, utvinning av fossile brensler og avfallshåndtering.
Tradisjonelt har klimamodeller slått sammen ulike klimagasser til én felles måleenhet kalt «CO2-ekvivalenter». I en ny studie publisert i tidsskriftet Communications Earth & Environment argumenterer forskerne for at denne metoden tilslører den umiddelbare effekten metankutt har på kort sikt. Ved å skille CO2 og metan, har forskerne beregnet hvor store metankutt som kreves for å nå globale temperaturmål.
Må kutte over 60 prosent
For å begrense den globale oppvarmingen til 1,7 grader under et scenario der verden når netto null CO2-utslipp i 2050, må de globale metanutslippene reduseres med minst 69 prosent innen 2050 sammenlignet med 2020-nivå.
Dersom dagens politikk videreføres, er det derimot forventet at metanutslippene vil øke med rundt 20 prosent innen 2050. Forskningen viser at en slik utvikling vil føre til en oppvarming på over 2 grader, selv med ambisiøse CO2-mål.
Betydning for næringsliv og forbrukere
Strengere krav til metanreduksjon vil direkte og indirekte påvirke sentrale samfunnssektorer. Næringer som landbruk, avfallshåndtering og olje- og gasssektoren må gjennomføre tiltak for å redusere utslippene.
Samtidig viser rapporten at én tredjedel av metankuttene, i tråd med det internasjonale initiativet Global Methane Pledge, kan redusere toppoppvarmingen med 0,15 grader. Deler av disse tiltakene – spesielt knyttet til lekkasjer i fossilsektoren – kan ifølge beregninger fra Det internasjonale energibyrået (IEA) gjennomføres uten nettokostnader.
Dersom metanutslippene overhodet ikke reduseres i årene som kommer, konkluderer studien med at det gjenstående karbonbudsjettet for å holde oppvarmingen under 1,7 grader i praksis allerede er brukt opp.