I en kronikk skrevet av Anine Kierulf, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og spesialrådgiver i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), reises det sterk kritikk mot at domstolene griper inn mot borgeres ytringsfrihet før sakene er behandlet i rettssystemet.
Bakgrunnen er en kjennelse fra Høyesterett der det åpnes for å bruke varetektsfengsling som knebel for å hindre alvorlig uthenging, sjikane og personforfølgelse på nett.
– Mener rettsutviklingen er uholdbar
Kierulf påpeker at Grunnlovens system bygger på frihet under ansvar. Man kan straffes etter at en ulovlig ytring er fremsatt, men staten har ikke adgang til å forhåndssensurere innbyggerne. Menneskerettighetseksperten beskriver Høyesteretts utvikling uholdbar.
Varetektsfengsling for å stanse ytringer har tidligere vært forbeholdt tilfeller som truer rikets sikkerhet eller kan utløse terror. Når Høyesterett utvider dette til også å gjelde sjikane og nettshets, fjernes en sentral rettssikkerhetsgaranti for vanlige borgere uten at Stortinget har vedtatt det.
Etterlyser politisk regulering
NIM støtter at viral spredning av sjikane på sosiale medier har et stort skadepotensial for enkeltmennesker og lokalsamfunn. Årsaken til problemet er imidlertid at teknologiselskapenes algoritmer belønner og forsterker sinne og konflikter.
Kierulf mener politikerne har overlatt utfordringene til domstolene ved å unnlate å regulere teknologiselskapene. Likevel har tiltak som å fradømme fæltytrende folk retten til å være på tiktok og Facebook vist seg lite effektive, da ytringene ofte flyttes til andre kanaler eller gir aktørene oppmerksomhet i langt større kanaler.
Dersom det historiske forbudet mot forhåndskontroll i Grunnloven § 100 skal endres for å takle digitale netttrusler, må dette gjøres av Stortinget gjennom åpne demokratiske prosesser, fremholder NIM.